Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

individ

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin individuus ‘udelelig’

Betydning og bruk

en enkelt person eller et enkelt vesen, særlig sett i forhold til art, gruppe, klasse eller samfunn
Eksempel
  • motsetningen mellom individ og samfunn;
  • geiteflokken teller cirka 30 individer

sosialliberalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

form for liberalisme (2) som understreker at individet er både selvstendig og sosialt avhengig;
økonomisk og politisk idé som holder fast ved privat eiendomsrett til produksjonsmidlene, men aksepterer statsinngrep for å sikre økonomisk stabilitet og sosial trygghet

isolere

verb

Opphav

av italiensk isolare, av isola; av latin insula ‘øy’

Betydning og bruk

  1. stenge ute fra omverdenen
    Eksempel
    • den syke måtte isoleres;
    • folkene på fjellgarden var isolert hele vinterhalvåret
  2. unngå sosialt samkvem
    Eksempel
    • innflytterne isolerte seg helt fra de andre i bygda
  3. skille ut og plassere for seg selv
    Eksempel
    • isolere smittestoff
    • brukt som adjektiv
      • et isolert tilfelle
  4. forsyne med isolasjon (2)
    Eksempel
    • det gamle huset var dårlig isolert;
    • elektriske kabler må isoleres godt

Faste uttrykk

  • isolerende språk
    språk uten bøynings- og avledningsformer;
    jamfør analytisk språk og syntetisk språk
  • se isolert fra
    se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
    • disse problemene kan ikke ses isolert fra resten av samfunnet;
    • individet kan ikke bli sett isolert fra sin gruppe
  • se isolert på
    se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
    • vi kan ikke se isolert på våre behov
  • vurdere isolert
    se på uten sammenheng med noe annet
    • beskatningsfrihet ikke kan vurderes isolert fra kommunesektorens finansiering

se isolert fra

Betydning og bruk

se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet;
Eksempel
  • disse problemene kan ikke ses isolert fra resten av samfunnet;
  • individet kan ikke bli sett isolert fra sin gruppe

nirvana

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra sanskrit ‘utslokning’

Betydning og bruk

  1. i buddhismen: tilstand av salighet når sjelevandringen er avsluttet og individet er smeltet sammen med guddommen
  2. sted eller tilstand med fullkommen lykke og harmoni

Nynorskordboka 10 oppslagsord

individ

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin individuus ‘udeleleg’

Tyding og bruk

ein einskild person eller ein einskild skapning, særleg sett i høve til art, gruppe, klasse eller samfunn
Døme
  • motsetnaden mellom individ og samfunn;
  • geiteflokken tel om lag 40 individ

sosialliberalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

form for liberalisme (2) som understrekar at individet både er sjølvstendig og sosialt avhengig;
økonomisk og politisk idé som held fast ved privat eigedomsrett til produksjonsmidla, men aksepterer statsinngrep for å sikre økonomisk stabilitet og sosial tryggleik

individualisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å setje behova og fridomen til det einskilde individet først
  2. lære eller livssyn som hevdar verdien til individet og retten til den einskilde i høve til det allmenne;

utilitarisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofi som verdset ei handling ut frå den nytta ho har for individet eller samfunnet;
nyttefilosofi, nyttemoral

tvikjønn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i biologi: blanding av hankjønn og hokjønn hos same individet

individuell

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin individualis

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller knytt til det einskilde individet;
Døme
  • alle fekk individuell behandling;
  • det synte seg at det var store individuelle variasjonar;
  • individuell undervisning

individualisere

individualisera

verb

Opphav

frå fransk eller tysk; jamfør individ

Tyding og bruk

  1. framheve det særmerkte for eit individ
    Døme
    • førenamnet individualiserer, etternamnet kategoriserer
  2. tilpasse til det einskilde individet
    Døme
    • dei individualiserer kosthaldet til kvar einskild
    • brukt som adjektiv:
      • individualisert opplæring

nirvana

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå sanskrit ‘utslokning’

Tyding og bruk

  1. i buddhismen: tilstand av sæle når sjelevandringa er avslutta og individet har smelta saman med guddomen
  2. stad eller tilstand med fullkomen lykke og harmoni

romantikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. åndsretning som legg vekt på kjensler, fantasi og fri utfalding for individet, og som viser sterk interesse for det nasjonale og folkelege, rådande i Europa frå slutten av 1700-talet til midten av 1800-talet
    Døme
    • nasjonalromantikk
  2. røyndomsflukt, svermeri;
    idyllisk kjærleik

hermafrodittisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at både han- og hokjønnsorgan blir utvikla hos same individet;