Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
753 treff

Bokmålsordboka 744 oppslagsord

hele 4

verb

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Betydning og bruk

fryse til rim;
Eksempel
  • det heler på bakken
Artikkelside

hele 5

verb

Opphav

norrønt heila; beslektet med hel (2

Betydning og bruk

gjøre hel, reparere;
Eksempel
  • såret er snart helet
Artikkelside

hele 6

verb

Opphav

av lavtysk helen ‘skjule’; jamfør norrønt hæli nøytrum ‘skjul’

Betydning og bruk

gjemme, kjøpe eller hjelpe til med å få omsatt ting som en vet er tyvegods
Artikkelside

hele 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt héla

Betydning og bruk

Artikkelside

hele 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av hel (1

Betydning og bruk

noe fullstendig;
Eksempel
  • et organisk hele;
  • hans forfatterskap framtrer som et hele
Artikkelside

hel 2, heil

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • utslette en hel by;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv:
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

systemisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder et helt system (1)
    Eksempel
    • når flere uheldige hendelser skjer tett opptil hverandre, kan det være et systemisk problem
  2. i medisin: som påvirker eller gjelder hele kroppen
    Eksempel
    • en systemisk sykdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blader og røtter
    Eksempel
    • systemiske plantevernmidler
Artikkelside

synsvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sted noe blir sett fra
    Eksempel
    • synsvinkelen til linjedommeren
  2. standpunkt som en går ut fra når en ser på eller dømmer en sak;
    Eksempel
    • se det hele fra en annen synsvinkel;
    • problemstillingen ble belyst fra en annen synsvinkel
  3. en fortellers ståsted eller perspektiv i en bok, film eller lignende
    Eksempel
    • synsvinkelen i romanen skifter fra førsteperson til tredjeperson
Artikkelside

ete opp

Betydning og bruk

Se: ete
  1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
    Eksempel
    • de åt opp all maten
  2. redusere gradvis;
    bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

hele 2

hela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Tyding og bruk

fryse til rim;
Døme
  • det helar på marka
Artikkelside

hele 3

hela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lågtysk helen ‘løyne’; jamfør norrønt hæli n ‘skjul’

Tyding og bruk

løyne, kjøpe eller selje vidare ting som ein veit er tjuvegods
Artikkelside

hele 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt héla

Tyding og bruk

frosen dogg;
Artikkelside

prate skit

Tyding og bruk

snakke utan eit klart tema;
snakke om alt og ingenting;
Sjå: skit
Døme
  • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
Artikkelside

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside

helar

substantiv hankjønn

Opphav

av hele (3

Tyding og bruk

person som gjer seg skuldig i heleri
Døme
  • dei kjøpte varene av ein helar

Faste uttrykk

  • helaren er ikkje betre enn stelaren
    det å hele (3 er like ille som å stele
Artikkelside

heling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hele (3;
Døme
  • bli teken for heling av tjuvegods
Artikkelside

helete

adjektiv

Opphav

av hele (1

Tyding og bruk

  1. dekt av hele (1;
    rima
  2. kvitgrå
Artikkelside

heleri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • han vart skulda for heleri
Artikkelside