Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
732 treff
Bokmålsordboka
721
oppslagsord
hele
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
héla
;
av
hele
(
1
I)
Betydning og bruk
fryse til rim
;
rime
(
1
I)
Eksempel
det heler på bakken
Artikkelside
hele
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heila
;
beslektet med
hel
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre hel, reparere
;
lege
(
2
II)
Eksempel
såret er snart
helet
Artikkelside
hele
6
VI
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
helen
‘skjule’
;
jamfør
norrønt
hæli
nøytrum
‘skjul’
Betydning og bruk
gjemme, kjøpe
eller
hjelpe til med å få omsatt ting som en vet er tyvegods
Artikkelside
hele
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
héla
Betydning og bruk
rimfrost
,
rim
(
1
I)
Artikkelside
hele
2
II
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
hel
(
1
I)
Betydning og bruk
noe fullstendig
;
helhet
Eksempel
et organisk
hele
;
hans forfatterskap framtrer som et
hele
Artikkelside
hel
2
II
,
heil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heill
Betydning og bruk
ikke i stykker
;
uskadd, i stand
Eksempel
koppen er hel
;
buksa er like
hel
;
strømpene er
hele
;
det var ikke et
helt
egg igjen i kartongen
av samme materiale
;
ublandet
Eksempel
en genser i
hel
ull
i sin fulle størrelse
;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
et
helt
brød
;
en
hel
time
;
utslette en
hel
by
;
steke fisken
hel
;
fortelle den
hele
og fulle sannhet
brukt som
substantiv
:
to halve er en
hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
det er en
hel
evighet siden
;
en
hel
hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
det var
hele
40 stykker av dem
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
helt
sikkert
;
begynne
helt
forfra
;
bilen er
helt
ny
;
jeg er
helt
utkjørt
;
vente seg noe
helt
annet
;
temperaturen var
helt
nede i –30 °C
Faste uttrykk
det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
massivt tre
sjekk om det er laminat eller hel ved
helstøpt
(2)
,
solid
(4)
person eller produkt
hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør
eller
vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut
,
fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
på mange måter
;
stort sett
;
i det store og hele
det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
i nektende uttrykk: på noen måte
hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside
tjukke slekta
Betydning og bruk
hele den utvidede slekten
;
Se:
tykk
Eksempel
invitere tjukke slekta i bryllup
;
få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
Betydning og bruk
som har stor masse
;
fet
(2)
,
omfangsrik
Eksempel
en tykk unge
;
ha tykke fingre
;
magen har blitt tykkere i det siste
;
jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
med stor
tykkelse
;
med stort
tverrmål
Eksempel
isen er mange meter tykk
;
huset har tykke vegger
;
støvet lå i tykke lag
;
lese en tykk bok
;
smøre et tykt lag med smør
;
ha tykke briller
som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre
;
tett
(3)
Eksempel
tykt hår
;
gå inn i tykkeste skogen
;
bo midt i tykke byen
som er framstilt av grove og varme materialer
Eksempel
ta på seg en tykk genser
;
pakke med seg tykke sokker
om væske: som renner sakte
;
tyktflytende
Eksempel
tykk olje
;
gjøre sausen tykkere
om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom
;
kompakt
(1)
Eksempel
tykk luft
;
tykk røyk
;
tåka var tykk som grøt
om stemme: som skurrer eller låter urent
Eksempel
være tykk i målet
;
stemmen hans var tykk av gråt
om talemål:
utpreget
,
folkelig
(2)
Eksempel
prate en tykk dialekt
;
ha en tykk aksent
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum
(1)
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup
;
få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside
sulamitt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
Sulammit
i eldre oversettelse av Høysangen (6,13), i kristen tradisjon tolket som ‘hele den kristne menigheten’
Faste uttrykk
hele sulamitten
alt sammen, hele hurven
Artikkelside
sol
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sól
;
beslektet
med
latin
sol
Betydning og bruk
lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
Eksempel
jorda går i bane rundt
sola
i
bestemt form
entall
:
sola
(
1
I)
slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
Eksempel
sola
står opp i øst og går ned i vest
;
sola stod høyt på himmelen
;
sola gikk ned bak fjellet
;
vi så ikke
sola
i hele ferien
sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
Eksempel
Melkeveiens myriader av
soler
stråling fra
sola
(
1
I)
;
solskinn
,
sollys
Eksempel
det er sol i dag
;
ligge rett ut i
sola
;
få
sola
i øynene
;
han tåler ikke sol
lysende punkt
Eksempel
få en smell så en ser både
sol
og måne
svært vakker eller god person
;
noe eller noen som gir lykke
Eksempel
hun er en sol
Faste uttrykk
blid som en sol
strålende blid
en plass i sola
gunstige ytre forhold
;
framtredende plass
etter regn kommer sol
etter sorg kommer glede
forsvinne som dugg for sola
bli borte raskt og sporløst
ikke la sola gå ned over sin vrede
være snar til å glemme og tilgi
intet nytt under solen
ikke noe nytt
;
ingen forandring
med sola
medsols
snu seg med sola
mot sola
motsols
når man snakker om sola, så skinner den
sagt når en nylig omtalt person
eller
ting dukker opp
skifte sol og vind
ta rettferdige hensyn til begge sider
ta sol
sole seg i et
solarium
(1)
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
hele
2
II
hela
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
héla
;
av
hele
(
1
I)
Tyding og bruk
fryse til rim
;
rime
(
1
I)
Døme
det helar på marka
Artikkelside
hele
3
III
hela
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
helen
‘løyne’
;
jamfør
norrønt
hæli
n
‘skjul’
Tyding og bruk
løyne, kjøpe eller selje vidare ting som ein veit er tjuvegods
Artikkelside
hele
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
héla
Tyding og bruk
frosen dogg
;
rim
(
2
II)
Artikkelside
prate skit
Tyding og bruk
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
;
Sjå:
skit
Døme
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
jamfør
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement frå menneske eller dyr
;
bæsj
,
drit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
æsj! Eg tråkka i ein skit!
som etterledd i ord som
kuskit
søle, møk
;
gjørme
Døme
vask skiten av hendene
;
bilen hadde skit langt oppover vindauga
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Døme
denne bilen er berre
skiten
;
huset er fullt av skit
person ein ikkje likar
;
drit
(
1
I
, 4)
,
dritsekk
Døme
eksen hans er ein skit
Faste uttrykk
heile skiten
alt saman
han gløymde heile skiten
ikkje verd ein skit
ikkje vere verd noko
denne bilen er ikkje verd ein skit
kaste skit på
omtale nokon på ein ufin måte
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
prate skit
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
same skiten
same dårlege ting, sak eller greie
republikanarar eller demokratar er same skiten
;
dagane var alle same skiten
skit au
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
stelar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stele
(
2
II)
Tyding og bruk
tjuv
(1)
Faste uttrykk
helaren er ikkje betre enn stelaren
det å
hele
(
3
III)
er like ille som å stele
Artikkelside
helar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hele
(
3
III)
Tyding og bruk
person som gjer seg skuldig i
heleri
Døme
dei kjøpte varene av ein helar
Faste uttrykk
helaren er ikkje betre enn stelaren
det å
hele
(
3
III)
er like ille som å stele
Artikkelside
helaren er ikkje betre enn stelaren
Tyding og bruk
det å
hele
(
3
III)
er like ille som å stele
;
Sjå:
helar
,
stelar
Artikkelside
heling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
hele
(
3
III)
;
heleri
Døme
bli teken for heling av tjuvegods
Artikkelside
helete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
hele
(
1
I)
Tyding og bruk
dekt av
hele
(
1
I)
;
rima
kvitgrå
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 73
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100