Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

grotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av italiensk grotta, av middelalderlatin grupta; samme opprinnelse som krypt

Betydning og bruk

(stor) hule i fjell
Eksempel
  • skjule seg i en grotte

dryppsteinsgrotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fantastiske dryppsteinsgrotter som går flere kilometer inn i fjellet

grotesk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk grotta ‘grotte’

Betydning og bruk

  1. stilart i ornamentikk (1) med motiver som slyngende planter og fantastiske menneske- og dyreframstillinger
  2. skrifttype uten seriffer, og der alle streker er like tykke

krypt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gresk, av kryptein ‘skjule’; jamfør norrønt kraptr, krǫptr

Betydning og bruk

  1. underjordisk grotte eller gang;
    kammer i en katakombe
  2. underjordisk (grav)kapell

dryppstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

formasjon av mineraler som blir avsatt fra dryppende vann i en grotte eller hule;
fellesbetegnelse for stalaktitter og stalagmitter
Eksempel
  • søyler av dryppstein;
  • hele grotten var en jungel av dryppstein

Nynorskordboka 6 oppslagsord

grotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av italiensk grotta, av mellomalderlatin grupta; same opphav som krypt

Tyding og bruk

(stor) hole i fjell
Døme
  • vi søkte ly frå stormen i ei grotte

grotte 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt grotti, namn på ei mytisk kvern

Tyding og bruk

trestykke som ligg om åsen i ei kvern og fyller ut holet i understeinen

grotesk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk grotta ‘grotte’

Tyding og bruk

  1. stilart i ornamentikk (2) med motiv som slyngjande planter og fantastiske dyre- og menneskeskapnader
  2. skrifttype utan seriffar, og der alle strekane er like tjukke

dryppsteinsgrotte

substantiv hokjønn

dropsteinsgrotte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • studiar av dropsteinsgrotter kan fortelje om kor mykje det har regna til ulike tider

krypt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gresk, av kryptein ‘løyne’; jamfør norrønt kraptr, krǫpt

Tyding og bruk

  1. underjordisk grotte eller gang;
    kammer i ein katakombe
  2. underjordisk (grav)kapell