Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

godkjenne

verb

Betydning og bruk

stadfeste som gyldig eller god nok;

godta, ratifisere

Eksempel

godkjenne regnskapet;
planene må godkjennes først;
bli godkjent under tvil;
godkjenne en avtale

Artikkelside

godkjent

adjektiv

Opphav

av godkjenne

Betydning og bruk

stadfestet som gyldig eller god nok;

autorisert, ratifisert

Eksempel

ha sju års godkjent praksis;
få godkjent karakter

Artikkelside

stambok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

register over godkjente avlsdyr innen en husdyrrase
om eldre forhold: minnebok (2)

Artikkelside

vitenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskaper og hypoteser etter faglig godkjente regler og krav
Eksempel
- undervisningen skal være basert på vitenskap og fakta;
- ofre seg for vitenskapen
fagområde som er emne for vitenskap (1)
Eksempel
- lage en hel vitenskap av et lite spørsmål
- - litteraturvitenskap
  - naturvitenskap
  - samfunnsvitenskap
  - statsvitenskap

Faste uttrykk

empirisk vitenskap
vitenskap som bygger på observasjoner

Artikkelside

vranglærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forkynner en lære (, 3) som er i strid med den godkjente læren;

kjetter (1)

Artikkelside

verdensrekord

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i idrett: beste godkjente resultat i en idrettsgren
Eksempel
- sette verdensrekord på 500 m
brukt ironisk om noe som skiller seg ut på en uheldig måte
Eksempel
- verdensrekord i sen saksbehandling

Artikkelside

banerekord

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: beste godkjente resultat som er oppnådd i en idrettsøvelse på en bestemt bane (, 6)

Eksempel

sette banerekord på 1500 m

Artikkelside

læreboknormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: fellesbetegnelse for hovedformene i offisiell rettskrivning (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjente lærebøker og statsansatte var pliktige til å bruke