Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
123 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

geografisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder geografi
Artikkelside

tidsforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forskjell i tidssone mellom to steder med ulik geografisk lengde
    Eksempel
    • tidsforskjellen mellom Oslo og New York er seks timer
  2. avstand i tid
    Eksempel
    • tidsforskjellen mellom de to tekstene er merkbar
Artikkelside

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av varius; jamfør varia

Betydning og bruk

  1. i biologi: undergruppe av en art;
    forkortet var.
  2. i språkvitenskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrenset) art av språk
Artikkelside

eksklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ex ‘ut av, bort (fra)’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe som er lukket ute’

Betydning og bruk

del av en stat som geografisk er helt atskilt fra statens hovedterritorium
Eksempel
  • de spanske eksklavene i Nord-Afrika;
  • den russiske eksklaven mellom Polen og Litauen;
  • øyer regnes ikke som eksklaver
Artikkelside

valgdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

geografisk område som de som har stemmerett, velger representanter fra ved valg (2);
Artikkelside

topografi

substantiv hankjønn

Opphav

gresk av topos ‘sted’ og -grafi (1

Betydning og bruk

detaljert beskrivelse av terrengforhold, bebyggelse, kommunikasjoner og lignende i et geografisk område
Artikkelside

språkområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

geografisk område der et visst språk hovedsakelig blir brukt
Eksempel
  • de samiske språkområdene
Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

utenfra, utafra, utenifra

preposisjon

Betydning og bruk

  1. fra utsiden av;
    fra det ytre og innover;
    Eksempel
    • høre rop utenfra gårdsplassen
  2. brukt som adverb: fra utsiden;
    Eksempel
    • høre lyder utenfra
  3. brukt som adverb i overført betydning: fra en annen gruppe, et annet miljø, geografisk område eller lignende
    Eksempel
    • komme utenfra;
    • hente hjelp utenfra;
    • se problemene utenfra
Artikkelside

smårike

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lite rike, ofte som del av et større geografisk område
Eksempel
  • landet var oppstykket i mange småriker
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

geografisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld geografi
Døme
  • geografisk lengd og breidd;
  • geografisk nordpol;
  • geografisk sørpol
Artikkelside

tidsforskjell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skilnad i tidssone mellom to stader med ulik geografisk lengd;
    Døme
    • tidsforskjellen mellom Oslo og Kyiv er på éin time
  2. avstand i tid;
    Døme
    • det vart store tidsforskjellar i løpet
Artikkelside

tidsskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skilnad i tidssone mellom to stader med ulik geografisk lengd;
    Døme
    • det er ein tidsskilnad på fem timar mellom dei to landa
  2. avstand i tid;
    Døme
    • det er liten tidsskilnad mellom dei to reisemåtane
Artikkelside

eksklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ex ‘ut av, bort (frå)’ og clavis ‘nøkkel’, opphavleg ‘noko som er stengt ute’

Tyding og bruk

del av ein stat som geografisk er heilt fråskild hovudområdet til staten
Døme
  • den spanske eksklaven Ceuta i Nord-Afrika;
  • den russiske eksklaven Kaliningrad;
  • øyar blir ikkje rekna som eksklavar
Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    1. som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside

valdistrikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geografisk område som dei som har røysterett, vel representantar frå ved val (3, 2);
Artikkelside

krins

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kring (1

Tyding og bruk

  1. ring av personar eller ting;
    sirkelforma bane;
    Døme
    • dei stod i små krinsar på tunet
  2. gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande;
    Døme
    • i leiande krinsar
  3. administrativt og geografisk område;
    Døme
    • alle dei røysteføre i krinsen
  4. lukka nett eller system;
Artikkelside

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;
Artikkelside

latitude

substantiv hankjønn

Uttale

latitu`de

Opphav

gjennom fransk; frå latin av latus ‘brei’

Tyding og bruk

geografisk breidd;
motsett longitude
Artikkelside

språkområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geografisk område der eit visst språk hovudsakleg blir nytta
Døme
  • dei samiske språkområda
Artikkelside