Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
117 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

geografisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder geografi
Artikkelside

begrenset politimyndighet

Betydning og bruk

myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område;
Artikkelside

sosiolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av sosio-, etter mønster av dialekt

Betydning og bruk

variant av et språk som er sosialt bestemt, i motsetning til geografisk eller temporalt;
språkform påvirket av sosiale faktorer;
jamfør dialekt
Artikkelside

longitude

substantiv hankjønn

Uttale

longitu`de

Opphav

gjennom fransk; fra latin longitudo ‘lengde’, av longus ‘lang’

Betydning og bruk

geografisk lengde;
motsatt latitude
Artikkelside

latitude

substantiv hankjønn

Uttale

latitu`de

Opphav

gjennom fransk; fra latin av latus ‘bred’

Betydning og bruk

geografisk bredde;
motsatt longitude
Artikkelside

politimyndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

myndighet (1) ansatte i politiet har

Faste uttrykk

  • begrenset politimyndighet
    myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område
Artikkelside

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin status ‘tilstand’

Betydning og bruk

  1. geografisk om­råde som ut­gjør en selvstendig politisk enhet;
    Eksempel
    • Europas stater;
    • en fri og selvstendig stat
  2. Eksempel
    • staten Ohio i USA
  3. fellesbetegnelse for de politiske, administrative og juridiske organene som styrer en stat (1)
    Eksempel
    • være ansatt i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten må støtte utsatte næringer

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og selvstendighet i et land
    • i middelalderen var kirken en stat i staten
Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg (muntlig eller skriftlig);
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

region

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘retning’

Betydning og bruk

  1. geografisk område;
    Eksempel
    • de prøver å få til et samarbeid i Oslo-regionen
  2. særlig i sammensetninger: del av kroppen
    Eksempel
    • ha smerter i regionen rundt navlen

Faste uttrykk

  • de høyere regioner
    de høyere luftlag eller sfærer
Artikkelside

mål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mál

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være grov i målet
  2. system av ord og ordformer som blir brukt i et geografisk område eller av en viss gruppe;
    Eksempel
    • skrive på målet
  3. særlig brukt som etterledd i sammensetninger: utsagn, avtale, sak

Faste uttrykk

  • få mål for seg
    få ordene fram
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

geografisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld geografi
Døme
  • geografisk lengd og breidd;
  • geografisk nordpol;
  • geografisk sørpol
Artikkelside

longitude

substantiv hankjønn

Uttale

longitu`de

Opphav

gjennom fransk; frå latin longitudo, ‘lengd’ av longus ‘lang’

Tyding og bruk

geografisk lengd;
motsett latitude
Artikkelside

politimynde

substantiv inkjekjønn

politimynd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mynde (2, 2) tilsette i politiet har

Faste uttrykk

  • avgrensa politimynde
    mynde for andre enn politiet til å opptre som politi i eit visst tidsrom eller geografisk område
Artikkelside

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin status ‘tilstand’

Tyding og bruk

  1. geografisk om­råde som dannar ei sjølvstendig politisk eining;
    Døme
    • statane i Europa;
    • ein fri og sjølvstendig stat
  2. Døme
    • staten Sonora i Mexico
  3. samnemning for dei politiske, administrative og juridiske organa som styrer ein stat (1)
    Døme
    • vere tilsett i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten bør hjelpe næringane i utkantstrøka

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og sjølvstende i eit land
    • i somme land er hæren ein stat i staten
Artikkelside

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg (munnleg eller skriftleg);
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit
Artikkelside

region

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘retning’

Tyding og bruk

  1. geografisk område;
    Døme
    • dei har fleire verksemder i Hardanger-regionen
  2. særleg i samansetningar: del av kroppen
    Døme
    • ha smerter i regionen rundt navlen

Faste uttrykk

  • dei høgare regionane
    dei høgare luftlaga eller sfærane
Artikkelside

mål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere grov i målet;
    • skjelve i målet
  2. system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe;
    Døme
    • det norske målet;
    • dei klassiske måla;
    • på vårt mål;
    • teateret spelar på målet
  3. særleg brukt som etterledd i samansetningar: utsegn, avtale, sak

Faste uttrykk

  • få mål for seg
    få orda fram
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
Artikkelside

mil 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt míla; av latin milia (passuum) ‘tusen (steg)’, av mille ‘tusen’

Tyding og bruk

  1. lengdemål lik 10 km
    Døme
    • gå fire mil om dagen;
    • det er ei mils veg dit;
    • sykle mil etter mil;
    • bilen bruker 0,7 l bensin på mila
  2. brukt i nemning for ymse andre lengdemål;

Faste uttrykk

  • gammal norsk mil
    11,3 km
Artikkelside

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
    • prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land;
    • musikken erobrar nytt land;
    • forskarane vann nytt land for vitskapen
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside

etnisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld tilhøyrsle til eller opphav i ein kultur, ei folkegruppe eller eit geografisk område
    Døme
    • etnisk mangfald;
    • personar med ulike etniske bakgrunnar;
    • etnisk diskriminering er ulovleg
  2. som gjeld, er inspirert av eller karakteristisk for ikkje-vestlege kulturar og tradisjonar;
    jamfør eksotisk
    Døme
    • etnisk musikk;
    • restaurantar som serverer etnisk mat

Faste uttrykk

  • etnisk gruppe
    folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemene sjølve og av andre blir sett på som distinkt frå andre grupper
  • etnisk reinsing
    folkemord eller det å drive vekk ei uynskt folkegruppe frå eit område med mål om å gjere området etnisk homogent
Artikkelside
Side 1 av 7