Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

geit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt geit

Betydning og bruk

  1. klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til melke- og kjøttproduksjon;
    jamfør tamgeit
    Eksempel
    • holde geiter;
    • klatre som en geit
  2. hunndyr av klauvdyr
  3. bakerste slede i en geitdoning;
    jamfør bukk (1, 5)
Artikkelside

geite

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

jeite

Opphav

trolig beslektet med geit

Betydning og bruk

ytre, lysere del av veden i en trestamme;
til forskjell fra kjerneved
Artikkelside

ku

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Betydning og bruk

  1. hunndyr av storfe som har hatt kalv
    Eksempel
    • ha både kyr og geiter;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rauter;
    • hun må stelle kyrne
  2. voksent hunndyr av andre drøvtyggere
  3. hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en ku (1))
  4. kjøtt av ku (1)
  5. klossete eller dum person

Faste uttrykk

  • hellig ku
    • ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
    • noe som ikke kan røres eller kritiseres
      • saken har lenge vært en hellig ku i partiet
  • kua glemmer at hun har vært kalv
    voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
  • som kua i en grønn eng
    så bra som en kan ha det
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
    • la oss ta tyren ved hornene!
    • hvis vi ikke tar oksen ved hornene, vil problemet øke
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

småkrøtter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sauer og geiter;
Artikkelside

småfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sauer og geiter
Artikkelside

sjevrå

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig ‘geitekilling’

Betydning og bruk

tynt skinn av unge geiter, brukt blant annet til hansker og skotøy
Artikkelside

bukkeskjegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hårdusk under underkjeven hos bukker og geiter
  2. skjegg under haka hos menn
    Eksempel
    • han drar seg litt i bukkeskjegget
Artikkelside

geitefjøs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

fjøs for geiter
Artikkelside

geitesti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sti etter geiter
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

geit

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt geit

Tyding og bruk

  1. klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til mjølke- og kjøtproduksjon;
    jamfør tamgeit
    Døme
    • drive med geiter;
    • klive som ei geit
  2. hodyr av klauvdyr
  3. tåpeleg eller jålete menneske
  4. bakre slede i geitdoning;
    jamfør bukk (1, 5)
Artikkelside

geite

substantiv hokjønn

Uttale

jeite

Opphav

truleg samanheng med geit

Tyding og bruk

ytre, lausare lag av veden i ein trestamme;
til skilnad frå kjerneved
Artikkelside

sau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sauðr

Tyding og bruk

  1. drøvtyggjar med langt, krølla hår av slekta Ovis;
    Døme
    • ha både sauer og geiter;
    • han klipper sauene sjølv;
    • ha sau og lam på beite
  2. dum, einfaldig person;
    Døme
    • du er meg litt av ein sau

Faste uttrykk

  • dum som ein sau
    svært dum
Artikkelside

småkrøter, småkrøtter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sauer og geiter;
Artikkelside

småfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sauer og geiter
Døme
  • drive med småfe og høner
Artikkelside

sjevrå

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘geitekilling’

Tyding og bruk

tynt skinn av unge geiter, brukt blanta anna til hanskar og skotøy
Artikkelside

kille

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt killa ‘ung geit’

Tyding og bruk

lokkeord til geiter
Døme
  • kille bukken
Artikkelside

geitehald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det på ha geiter som husdyr
Artikkelside

bæ 2

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. lydord for brekinga til sauer og geiter
    Døme
    • ‘bæ-bæ!’ høyrde dei frå sauefjøset
  2. brukt (saman med fingerpeik) til å uttrykkje skadefryd
    Døme
    • bæ, der kan du ha det så godt!
Artikkelside

bukkeskjegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hårdusk under kjakane på bukkar og geiter
  2. hakeskjegg hos menn
    Døme
    • kallen strauk seg i bukkeskjegget
Artikkelside
Side 1 av 2