Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
94 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

gate 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gata

Betydning og bruk

  1. ferdselsåre i by eller tettsted med husrekker på begge sider;
    forkortet g. i adresser
    Eksempel
    • gå ut på gata;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • bo i Kongens gate;
    • butikken ligger rett over gata
  2. ryddet stripe i skog

Faste uttrykk

  • gatas parlament
    det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner og lignende;
    utenomparlamentarisk virksomhet
  • gå på gata
    drive prostitusjon
  • i samme gate
    i samme kategori, av samme slag
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • sette på gata
    gjøre husløs, si opp (leieboer)
Artikkelside

oppkalle

verb

Betydning og bruk

gi navn etter noen;
kalle opp
Eksempel
  • gata skal oppkalles etter en kjent kunstner;
  • være oppkalt etter bestefaren
Artikkelside

opplysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lyse (2 opp
Eksempel
  • det var dårlig opplysing i gata
Artikkelside

opplyse

verb

Opphav

av opp og lyse (2

Betydning og bruk

  1. gi lys (fra en lyskilde);
    lyse opp
    Eksempel
    • hele gata er opplyst fra klokka åtte om kvelden
  2. gi informasjon;
    forklare, meddele, informere, fortelle
    Eksempel
    • politiet opplyser at tyven nå er fanget;
    • opplyse om plikter og rettigheter;
    • begge parter er opplyst på forhånd;
    • firmaet er tilstrekkelig opplyst om problemene
    • brukt som adjektiv:
      • foredraget var svært opplysende
  3. gi kunnskap eller innsikt;
    utdanne
    Eksempel
    • opplyse folket;
    • målet med forestillingen er å underholde og opplyse
  4. veilede
    Eksempel
    • be Gud opplyse seg
Artikkelside

ransake

verb

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Betydning og bruk

  1. lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;
    Eksempel
    • ransake et hus;
    • han ble stoppet på gata og ransaket
  2. i overført betydning: granske nøye
    Eksempel
    • ransake sin samvittighet
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

  1. i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
    høyere enn, større enn;
    Eksempel
    • skiltet henger over døra;
    • bygda ligger 500 meter over havet;
    • han er over pensjonsalderen;
    • hun går i klassen over meg;
    • styre over noen
    • brukt som adverb:
      • bo i etasjen over
  2. Eksempel
    • dikteren over alle diktere;
    • menneskerettighetene går over alle andre lover
  3. ovenfra og ned på
    Eksempel
    • få en bøtte vann over seg;
    • ønske vondt over sin neste
  4. Eksempel
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over et arbeid;
    • kaste seg over motstanderen
  5. på overflaten av;
    Eksempel
    • han strøk barnet over håret;
    • folde hendene over brystet;
    • være brun over hele kroppen;
    • uvær over hele Nord-Norge
  6. Eksempel
    • ha slåbrok over pyjamasen
  7. på eller til den andre siden av
    Eksempel
    • stien fører over fjellet;
    • ro over vannet;
    • gå over gata
  8. Eksempel
    • tog til Kristiansand over Kongsberg
  9. Eksempel
    • holde en tale over radio
  10. videre enn (noe som danner en begrensning)
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • sette seg ut over loven;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. mer enn
    Eksempel
    • det var over hundre deltakere i rennet;
    • klokka er over ti;
    • by over noen
  12. til slutten av;
    gjennom (en viss tid)
    Eksempel
    • bli natta over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • forestillingen er over;
      • uværet drev over
  13. brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
    Eksempel
    • glede seg over livet;
    • være fornærmet over noe;
    • sørge over noen
  14. brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
    Eksempel
    • tenke over noe;
    • bli klar over hva som skjedde;
    • holde preken over et bibelsted;
    • lage en liste over hva en ønsker seg til jul
  15. i forbindelse med visse verb: i to stykker
    Eksempel
    • sage over et tre;
    • file over en jernstang

Faste uttrykk

  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • nå er det over og ut for samarbeidet
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • våke over
    ha jevnt tilsyn med
    • de måtte våke over den syke
Artikkelside

politifolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ansatte i politiet
Eksempel
  • det er flere politifolk på gata
Artikkelside

krysse 1

verb

Opphav

av lavtysk kruzen

Betydning og bruk

  1. merke med et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • krysse av i riktig rute;
    • krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
  2. legge eller få i kryss
    Eksempel
    • krysse beina;
    • han krysset skiene og gikk på hodet
  3. gå (på skrå) over;
    Eksempel
    • krysse gata;
    • linjene krysser hverandre;
    • fartøyene krysset hverandres kurs;
    • skøyteløperen krysset foran parkameraten
  4. om tog: møtes og passere hverandre
    Eksempel
    • togene krysser på Otta
  5. seile over et hav eller havstykke
    Eksempel
    • de krysset Nordsjøen i en liten båt
  6. seile på kryss og tvers mot vinden
    Eksempel
    • krysse seg fram
  7. Eksempel
    • marinefartøyer krysset utenfor kysten
  8. pare individer av ulike arter eller raser
    Eksempel
    • krysse to storferaser
  9. i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger;
    komme i veien for;
    jamfør krøsse
    Eksempel
    • dette krysser mine planer
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssende interesser

Faste uttrykk

Artikkelside

møtes

verb

Opphav

jamfør møte (2

Betydning og bruk

  1. møte hverandre;
    Eksempel
    • når kan vi møtes?
    • de møttes tilfeldigvis på gata;
    • vi har møttes bare én gang tidligere
  2. nå sammen;
    gå sammen
    Eksempel
    • de to elvene møtes nede i dalen

Faste uttrykk

  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • møtes på halvveien
    finne et kompromiss mellom ulike meninger
    • partene i konflikten møttes på halvveien
Artikkelside

nede

adverb

Opphav

norrønt niðri

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger lavere enn et annet eller på et nivå som er lavt i forhold til et annet;
    motsatt oppe (1, 1)
    Eksempel
    • temperaturen var nede i –20 °C;
    • badet er nede i første etasje;
    • sola er nede;
    • fra balkongen så vi menneskene nede på gata;
    • nede ved vannkanten
  2. ved kysten;
    på et sørligere sted
    Eksempel
    • de bor nede i Italia
  3. lenger borte
    Eksempel
    • nede ved døra
  4. ute av drift eller funksjon
    Eksempel
    • datamaskinen er nede

Faste uttrykk

  • holde nede
    hindre i å utvikle seg;
    kue
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • langt nede
    mismodig, ute av humør, deprimert
    • han var langt nede fordi han hadde mistet jobben
  • ligge nede
    ikke være i virksomhet
    • foreningen ligger nede for tiden
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

gate 3

gata

verb

Opphav

av gatt

Tyding og bruk

lage hol;
Døme
  • gate ut eit hol;
  • gate knapphol;
  • ei øks til å gate med

Faste uttrykk

  • gate utor
    pirke noko ut
Artikkelside

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (1

Tyding og bruk

  1. ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
    forkorta g. i adresser
    Døme
    • ei lang gate;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • det er mykje folk i gatene;
    • handle i butikken rett over gata
  2. snauhogge belte i skogen
    Døme
    • lage ei gate for kraftleidningane
  3. geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

  • gå på gata
    prostituere seg
  • i same gata
    i same kategorien
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    • vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    • vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    • ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om
  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

opplysing 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lyse (4 opp
Døme
  • det var dårleg opplysing i gata
Artikkelside

larm

substantiv hankjønn

Opphav

av alarm

Tyding og bruk

Døme
  • dei høyrde larm og roping frå gata
Artikkelside

nummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin numerus ‘tal’

Tyding og bruk

  1. (tal som syner) plass i ei rekkje;
    noko som har den eller den plassen i ei rekkje;
    forkorta nr.
    Døme
    • vi bur i same gata, ho i nummer 10, eg i nummer 14;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i ei tevling;
    • framhald i neste nummer av bladet
  2. (kunstnarleg) innslag i framsyning eller arrangement
    Døme
    • neste nummer på programmet
  3. uviktig person;
    person utan særpreg
    Døme
    • han er berre eit nummer i rekkja
  4. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • eit nummer i rekkja
    uviktig person;
    person utan særpreg
    • han er berre eit nummer i rekkja
  • gjere eit nummer av
    blåse noko opp;
    gjere vesen av
    • det er ikkje noko å gjere eit nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i eit lotteri
  • vere nummeret før
    vere nære på
    • det var nummeret før sjølvtenning
Artikkelside

møtast

verb

Opphav

jamfør møte (2

Tyding og bruk

  1. møte kvarandre;
    Døme
    • når kan vi møtast?
    • dei møttest tilfeldigvis på gata;
    • vi har møtst berre éin gong før
  2. nå i hop;
    gå saman
    Døme
    • dei to elvane møtest nede i dalen

Faste uttrykk

  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • møtast på halvvegen
    finne eit kompromiss mellom ulike meiningar
    • eg hadde håpt vi kunne møtast på halvvegen
Artikkelside

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet / gå under namn av
    bli kalla
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
Artikkelside

nedover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. langsetter, over og i retning ned;
    Døme
    • gå nedover gata
    • brukt som adverb:
      • flyet kom nedover igjen
  2. brukt som adverb: sørover
    Døme
    • reise nedover til Jæren
  3. i overført tyding: dårlegare (med helse, økonomi, popularitet eller liknande)
    Døme
    • det går nedover med dei
Artikkelside
Side 1 av 5