Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
ful
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fúll
‘stinkende, uren’
Betydning og bruk
lur, slu, utspekulert
Eksempel
en
ful
fyr
;
et
fult
blikk
sint
Eksempel
være ful på noen
slem, uvennlig, stygg
Eksempel
fule historier
brunstig
Eksempel
en ful hund
Artikkelside
fuling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ful
(1)
person
;
luring
(
2
II)
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
ful
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fúll
‘stinkande, urein’
Tyding og bruk
lur, sløg, utspekulert
Døme
fule folk
;
sende eit fult augekast
sint
Døme
vere ful på nokon
uvenleg, vond, stygg
Døme
vere ful med nokon
brunstig
Døme
katta er ful
vanskeleg
,
flokete
,
motskapt
Døme
ein ful knute
;
eit fult føre
sannsynleg
Døme
det er fult (for noko)
Artikkelside
innful
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
inn
(
2
II)
med
forsterkande
tyding
Tyding og bruk
særs
ful
(1)
;
listig
Døme
ein innful person
brukt som
adverb
han såg innfult på henne
Artikkelside
innfeit
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
feit innvendes
sløg
,
ful
;
atterhaldsam
Artikkelside
fulskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere ful
;
særleg
:
sløgskap
Døme
ho er full av fulskap
Artikkelside
fyle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ful
Tyding og bruk
drivande menneske, rivar
ulikleg menneske, skarv
bikkje
Artikkelside
fulkyndt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ful
Artikkelside
fuling
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ful
(1)
person
;
luring
(
2
II)
,
sløging
Artikkelside
fausk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fauskr
;
samanheng
med
ful
Tyding og bruk
morken ved
;
morke tre
Artikkelside