Avansert søk

79 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 79 oppslagsord

fugle

fugla

verb

Tyding og bruk

fange fugl

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få

ringmerkje, ringmerke

ringmerkja, ringmerka

verb

Opphav

av ring (1

Tyding og bruk

merkje fuglar med ring rundt foten
  • brukt som adjektiv:
    • ringmerkte fuglar

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

ornitose

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin

Tyding og bruk

akutt eller kronisk virussjukdom som mellom anna råkar luftvegane, og som både fuglar og menneske kan få

ornitologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ornitologi;
som har med fuglar å gjere

Faste uttrykk

  • ornitologisk stasjon
    institusjon som har til føremål å granske fuglelivet, særleg flyttinga om våren og hausten

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Tyding og bruk

person med ornitologi som fag;
person som granskar eller har god kjennskap til fuglar

preparere

preparera

verb

Opphav

av latin pre- og parare ‘gjere i stand’; jamfør pre-

Tyding og bruk

  1. gjere motstandsdyktig og varig
    Døme
    • preparere skinn
  2. Døme
    • preparere fuglar
  3. gjere i stand til ein viss bruk, særleg om løyper og ski
    Døme
    • preparere ei løype
  4. påverke på førehand;
    førebu
    Døme
    • preparere seg til eksamen

termoregulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

regulering av temperaturen hos pattedyr og fuglar som har (relativt) fast kroppstemperatur;

pip 3

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å attgje lyd frå visse dyr, særleg fuglar
Døme
  • pip! sa småfuglen