Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

frimerke

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘merke som gjør postsendingen fri’

Betydning og bruk

  1. merke med en viss verdi til å klistre på en postsending som betaling for frakten
    Eksempel
    • sette frimerke på konvolutten;
    • samle på frimerker
  2. i idrett: ballspiller som hele tiden ligger nær og passer på en motspiller
    Eksempel
    • laget satte frimerke på kapteinen
Artikkelside

tagg 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kvass ende;
    pigg, spiss;
    Eksempel
    • en busk med tagger;
    • taggene på tannhjulene;
    • et gevir med fem tagger
  2. smalt framspring (langs en kant)
    Eksempel
    • taggene på et frimerke
  3. brukt som etterledd i betegnelse for strid person;
    jamfør sinnatagg
Artikkelside

oppasser, opp-passer

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: tjener
  2. i idrett: spiller som har som spesiell oppgave å ligge nær og dekke opp en motspiller;
Artikkelside

postbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dobbelt brevkort som kan brettes sammen (med påtrykt frimerke)
Artikkelside

frankeringsmaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maskin som trykker portoverdi på postsending istedenfor at det blir brukt frimerke
Artikkelside

frimerketaktikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å bruke frimerke (2) i en kamp
Eksempel
  • laget lyktes med sin frimerketaktikk
Artikkelside

tjenestefrimerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tidligere: eget frimerke som bare kunne brukes av statlig eller kommunal institusjon
Artikkelside

femtiøres

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • et femtiøres frimerke
Artikkelside

frankere

verb

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

sette frimerke på, betale porto for (på forhånd)
Eksempel
  • har du husket å frankere brevet?
Artikkelside

postkort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kort med påtrykt frimerke
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

frimerke

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘merke som gjer postsendinga fri’

Tyding og bruk

  1. merke med ein viss verdi til å klistre på ei postsending og såleis betale frakta
    Døme
    • setje på frimerke;
    • samle på frimerke
  2. i idrett: ballspelar som heile tida ligg innåt og passar på ein god motspelar
    Døme
    • setje frimerke på toppspelaren;
    • spele med frimerke
Artikkelside

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

  1. plukke eller sanke saman;
    føre saman på éin stad;
    få tak i
    Døme
    • samle planter;
    • samle i dungar;
    • samle folk til dugnad;
    • dei samla underskrifter;
    • dei samlar opplysningar om farlege stoff
    • brukt som adjektiv:
      • samla kostnader
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. jamfør samlande
    Døme
    • samle landet til eitt rike
    • brukt som adjektiv:
      • eit samla folk
  4. bringe orden i
    Døme
    • samle tankane sine

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn pengar
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvatn
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
    • samle på frimerke
  • samle saman
    føre saman på éin stad
    • samle saman sakene sine
  • samle seg
    • litt etter litt byggje seg opp til ein masse
      • snøen samla seg i driver
    • kome saman;
      slutte seg saman;
      samlast
      • folk samla seg på kaia;
      • dei samla seg om eit felles framlegg;
      • dei samlar seg til innsats
    • få kontroll over kjenslene
      • han sit ei stund og samlar seg
  • stå samla om
    vere samde om
Artikkelside

julemerke, jolemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. merke med julemotiv til å setje på postsendingar ved juletider
    Døme
    • setje både julemerke og frimerke på julekortet
  2. om eldre forhold: merke som på kvar av dei tolv juledagane (25. desember–5. januar) vart sette i vegg eller takbjelke for å vise vêret desse dagane, og som gav varsel om vêret dei tilsvarande tolv månadene i året;
    jamfør solemerke

Faste uttrykk

  • dersom ikkje alle julemerke slår feil
    etter alt å døme;
    sannsynlegvis
  • etter alle julemerke
    etter alt å døme;
    sannsynlegvis
Artikkelside

byte 3

byta

verb

Opphav

norrønt býta

Tyding og bruk

  1. gje frå seg mot vederlag;
    gjensidig overlate til kvarandre
    Døme
    • dei bytte plass;
    • byte frimerke;
    • eg ville ikkje ha bytt med dei
  2. skifte til noko av same eller liknande slag;
    Døme
    • byte hand under arbeidet;
    • byte klede;
    • byte namn;
    • byte tog i Drammen
  3. Døme
    • byte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • byte bort
    gje frå seg mot vederlag
    • han ville ikkje ha bytt bort noko av dette
  • byte inn
    gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
    • byte inn den gamle bilen med ein ny;
    • målvakta vart bytt inn tidleg i kampen
  • byte om
    • endre
      • rollene vart bytte om
    • skifte klede
      • han vaska seg og bytte om
  • byte på
    avløyse kvarandre
    • dei vil byte på å dirigere koret
  • byte til seg
    gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
    • fiskarane bytte til seg poteter og grønsaker mot fisk
  • byte ut
    ta bort, skifte ut
    • asfalt vart bytt ut med naturstein;
    • dei skal byte ut medlemer i nemnda
Artikkelside

tagg 1, tagge 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kvass ende;
    pigg, spiss;
    Døme
    • ein busk med taggar;
    • eit gevir med ti taggar;
    • taggane på skjeret er rusta
  2. smalt framspring (langs ein kant)
    Døme
    • telje taggar på frimerke
  3. brukt som etterledd i nemning for kvass og strid person;
    jamfør sinnatagg
Artikkelside

oppassar, opp-passar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenar
  2. i idrett: spelar som har til særleg oppgåve å liggje nær og dekkje opp ein motspelar;
Artikkelside

førstedagsbrev, fyrstedagsbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spesiell konvolutt som er frankert med frimerke som nettopp er kome ut og som er stempla på utgjevingsdagen
Artikkelside

frimerkesamlar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som samlar på frimerke;
Artikkelside

frimerketaktikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å bruke frimerke (2) i ein kamp
Døme
  • spelarane imponerte sjølv mot offensivt forsvar og frimerketaktikk
Artikkelside

frimerkesamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samle frimerke;
  2. samling (3) av frimerke
Artikkelside
Side 1 av 3