Avansert søk

5054 treff

Bokmålsordboka 2540 oppslagsord

fransk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av fransk (2

Betydning og bruk

  1. romansk språk hovedsakelig brukt i Frankrike og Canada og brukt som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Eksempel
    • boka er oversatt fra fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • ta fransk;
    • hun har problemer med fransken

fransk 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk fransch; beslektet med franker

Betydning og bruk

  1. som gjelder Frankrike og franskmenn
    Eksempel
    • han er fransk;
    • fransk kultur;
    • den franske presidenten
  2. som gjelder språket og faget fransk (1
    Eksempel
    • et fransk ord;
    • fransk stil;
    • fransk ordbok

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    kort visitt
  • franske poteter
    potetskiver eller potetstrimler som er stekt gulbrune og sprø i frityr;
    pommes frites

absurditet

substantiv hankjønn

Uttale

absurditeˊt

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

det å være absurd (1);
absurd påstand;
meningsløshet

affære

substantiv hankjønn

Uttale

afæˊre

Opphav

av fransk affaire ‘forretning’, av à faire ‘noe å gjøre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en pinlig affære;
    • vedlikehold kan bli en dyr affære
  2. Eksempel
    • ha en affære med noen

Faste uttrykk

  • ta affære
    gripe inn;
    gå til handling
    • hun tok affære og ordnet opp

indiskre, indiskré, indiskret

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin indiscretus

Betydning og bruk

Eksempel
  • han er ofte indiskré;
  • en indiskré bemerkning

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (2

Betydning og bruk

suffiks brukt for å betegne væremåte;

approksimasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aproksimasjoˊn

Opphav

fra fransk; av latin approximare ‘nærme seg’

Betydning og bruk

i vitenskap, særlig matematikk: tilnærming (3)
Eksempel
  • formelen gir bare en approksimasjon av den fysiske realiteten

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

toleran´se eller  toleranˊgse

Opphav

gjennom fransk; fra latin tolerantia

Betydning og bruk

  1. evne til å tåle mat, medisiner eller tilsetningsstoffer;
    tåleevne
    Eksempel
    • ha lav toleranse for noe
  2. overbærenhet overfor andres oppfatninger og oppførsel
    Eksempel
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillatt avvik fra en norm
    Eksempel
    • skruer med en toleranse på 1/1000 mm

tolerabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin tolerabilis

Betydning og bruk

som er til å holde ut;

toer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som har tallet, verdien eller plass nummer to (2
    Eksempel
    • toeren kom først i mål;
    • toeren går til Lade
  2. i konkurranse: deltaker som blir nummer to;
    Eksempel
    • den evige toer
  3. spillkort eller lignende med verdien to;
    resultat som gir to poeng
    Eksempel
    • skyte to toere og en bom
  4. karakter (4) i skolen
    Eksempel
    • hun fikk en toer i fransk
  5. kapproingsbåt for to roere

Nynorskordboka 2514 oppslagsord

fransk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk (2

Tyding og bruk

  1. romansk språk hovudsakleg brukt i Frankrike og Canada og nytta som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Døme
    • lære ein god fransk;
    • skrive på fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ta fransk;
    • ha problem med fransken

fransk 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk fransch; samanheng med frankar

Tyding og bruk

  1. som gjeld Frankrike og franskmenn
    Døme
    • han er fransk;
    • fransk kultur;
    • den franske presidenten
  2. som gjeld språket eller faget fransk (1
    Døme
    • ordet er fransk;
    • fransk stil;
    • fransk ordbok

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    svært kort visitt
  • franske poteter
    skiver eller strimlar av råe poteter som er steikt gulbrune og sprøe i frityr;
    pommes frites

diskutabel

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

som det er delte meiningar om;
Døme
  • ei diskutabel avgjerd;
  • suksessen er høgst diskutabel

trist

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av latin tristis

Tyding og bruk

  1. Døme
    • triste andlet;
    • ho vart trist og lei seg
    • brukt som adverb:
      • han såg trist ut
  2. Døme
    • ei trist melding;
    • dette er ein trist dag for alle i bydelen
  3. utan liv og variasjon;
    Døme
    • triste fargar;
    • triste omgivnader

-in 5

adjektiv

Opphav

fransk -in m, -ine f; latin -inus m, -ina f, -inum n

Tyding og bruk

i visse adjektiv med tyding: som høyrer til;
liknande, lik; til dømes i feminin og maskulin

approksimasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aproksimasjoˊn

Opphav

frå fransk; av latin approximare ‘nærme seg’

Tyding og bruk

i vitskap, særleg matematikk: tilnærming (4)
Døme
  • formelen gjev berre ein approksimasjon av den fysiske realiteten

tolerere

tolerera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin tolerare ‘halde ut’

Tyding og bruk

  1. finne seg i (så vidt);
    knapt tole;
    Døme
    • tolerere avvikande meiningar;
    • ho var ikkje velkomen, men vart tolerert
  2. gå med på;
    tillate, godta
    Døme
    • tolerere ein praksis

tolerant

adjektiv

Uttale

toleran´t, toleranˊg eller  toleranˊgt

Opphav

fransk eigenleg presens partisipp; av tolerere

Tyding og bruk

  1. som har evne til å tole
    Døme
    • vere tolerant overfor visse giftstoff
  2. Døme
    • vere liberal og tolerant;
    • ha eit tolerant syn

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

toleran´se eller  toleranˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. evne til å tole mat, medisinar tilsetjingsemne;
    Døme
    • ha høg toleranse for noko
  2. det å bere over med meiningane eller åtferda til andre;
    Døme
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillate avvik frå ei norm
    Døme
    • gjenga har ein toleranse på 1/1000 mm

tolerabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin tolerabilis

Tyding og bruk

som ein kan halde ut med;