Nynorskordboka
terrassere
terrassera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å terrasseraå terrassere | terrasserer | terrasserte | har terrassert | terrasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| terrassert + substantiv | terrassert + substantiv | den/det terrasserte + substantiv | terrasserte + substantiv | terrasserande |
Opphav
frå franskTyding og bruk
gje form som terrasse
Døme
- terrassere terrenget
- brukt som adjektiv:
- ein terrassert plass