Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

framtidig, fremtidig

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder framtiden, som hører framtiden til;
som skal bli
Eksempel
  • framtidige kulturer;
  • et framtidig problem;
  • framtidig bebyggelse;
  • til framtidig bruk;
  • min framtidige ektefelle

biologisk produksjon

Betydning og bruk

(matvare)produksjon av planter og dyr;
Eksempel
  • ivareta mulighetene for framtidig biologisk produksjon

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum eller  pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

futurum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin futurus ‘som skal bli’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: verbalform som markerer framtid

Faste uttrykk

  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’

biologisk

adjektiv

Uttale

biolåˊgisk

Opphav

av bio-

Betydning og bruk

som gjelder biologi
Eksempel
  • biologisk forskning;
  • biologiske prosesser

Faste uttrykk

  • biologisk far
    genetisk far;
    barnefar
  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • biologisk krigføring
    bruk av virus og levende mikroorganismer (bakterier, sopp, protozoer) som krigsvåpen
  • biologisk mangfold
    mangfold av levende organismer;
    biodiversitet
    • verne om det biologiske mangfoldet
  • biologisk materiale
    materiale som inneholder genetisk informasjon, og som kan formere seg i et biologisk system
  • biologisk mor
    kvinne som et barn er født av
  • biologisk produksjon
    (matvare)produksjon av planter og dyr
    • ivareta mulighetene for framtidig biologisk produksjon
  • biologiske foreldre
    genetiske foreldre

vordende

adjektiv

Opphav

av vorde

Betydning og bruk

som skal eller ventes å bli;
Eksempel
  • en vordende mor;
  • hennes vordende svigerdatter

vy

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av voir ‘se’

Betydning og bruk

forestilling eller idé om en ønskelig framtidig tilstand;
Eksempel
  • en mann med store vyer for framtiden

visjonær 2

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. som har eller vitner om overnaturlige synsopplevelser (om noe framtidig);
    jamfør visjon (1)
    Eksempel
    • visjonære evner
  2. som har eller vitner om forestillinger om en framtidig idealtilstand;
    jamfør visjon (2)
    Eksempel
    • visjonære tanker;
    • visjonære politikere;
    • en visjonær kunstner;
    • et visjonært prosjekt

visjonær 1

substantiv hankjønn

Opphav

av visjonær (2

Betydning og bruk

  1. person som har overnaturlige synsopplevelser (om noe framtidig);
    jamfør visjon (1)
  2. person som har visjoner for framtiden

Nynorskordboka 27 oppslagsord

framtidig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til framtida;
komande, framtids-
Døme
  • framtidig forsking;
  • framtidig ordning;
  • til framtidig bruk;
  • min framtidige ektefelle

vidare

adjektiv

Opphav

komparativ av vid (2

Tyding og bruk

  1. som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare innsats
  2. brukt som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid
  • og så vidare
    brukt sist i ei oppramsing for å vise til meir av det same eller noko som liknar;
    og så bortetter;
    forkorta osv.
  • utan vidare
    utan betre grunn

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum eller  pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

futurum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin futurus ‘som skal bli’

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalform som uttrykkjer framtid
Døme
  • ‘skal gå’ eller ‘vil gå’ er futurum

Faste uttrykk

  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’

vertande

adjektiv

Opphav

av verte

Tyding og bruk

som er i ferd med å verte;
Døme
  • dei vertande foreldra;
  • den vertande pensjonisten

vy

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av voir ‘sjå’

Tyding og bruk

førestilling eller idé om ein ynskjeleg framtidig tilstand;
Døme
  • ein mann med store vyar for framtida

visjonær 2

adjektiv

Opphav

av visjon

Tyding og bruk

  1. som har eller vitnar om overnaturlege synsopplevingar (om noko framtidig);
    jamfør visjon (1)
    Døme
    • visjonære evner
  2. som har eller vitnar om førestillingar om ein framtidig idealtilstand;
    jamfør visjon (2)
    Døme
    • ein visjonær politikar;
    • visjonære tankar;
    • visjonære planar

visjonær 1

substantiv hankjønn

Opphav

av visjonær (2

Tyding og bruk

  1. person som har overnaturlege synsopplevingar (om noko framtidig);
    jamfør visjon (1)
  2. person som har visjonar for framtida