Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

framstående, fremstående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som står, stikker fram
    Eksempel
    • ha framstående tenner
  2. blant de fremste, ledende;
    Eksempel
    • en framstående forsker;
    • en framstående politiker
  3. Eksempel
    • en framstående prestasjon

framstå, fremstå

verb

Betydning og bruk

  1. stå fram;
    presentere seg på en viss måte
    Eksempel
    • framstå som seierherre;
    • framstå i fornyet skikkelse;
    • de må framstå på en profesjonell måte
  2. gi inntrykk av å være
    Eksempel
    • han framstår som en lettvekter

stormannsmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

møte av framstående personer
Eksempel
  • stormannsmøte på Eidsvoll

titan 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: vesen som kjempet mot de olympiske gudene om makten
  2. uvanlig dyktig og framstående person;
    Eksempel
    • litterære titaner

trut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrútr

Betydning og bruk

spiss, framstående munn
Eksempel
  • et kyss midt på truten

Faste uttrykk

hake 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt haka; beslektet med hake (2

Betydning og bruk

framstående del av ansiktet nedenfor munnen
Eksempel
  • ha kløft i haka;
  • opp med haka!

Faste uttrykk

  • få dun på haka
    • begynne å få skjeggvekst
    • begynne å bli voksen

åndselite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe som består av framstående intellektuelle innenfor et samfunn

statsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framstående politiker som styrer en stat ved hjelp av klokt diplomati, dyktig ledelse og handlekraft

super-

prefiks

Opphav

fra latin super ‘over’

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) i ord som betegner at noe er overordnet noe annet;
    for eksempel i superintendent og supermakt
  2. prefiks (1) i ord som betegner framstående person;
    for eksempel i superhelt og superstjerne
  3. prefiks (1) i ord som betegner at noe viser seg i høy grad;
    for eksempel i superbillig og superegoist

knoke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokene)’ og knue

Betydning og bruk

  1. framstående del av skjelett, knute mellom ledd
    Eksempel
    • ta i med hendene så det hvitner om knokene
  2. Eksempel
    • koke suppe på en knoke

Nynorskordboka 0 oppslagsord