Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fortvile

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og tvile

Betydning og bruk

oppgi håpet;
bli fortvilet, resignere
Eksempel
  • hun fortvilte over situasjonen;
  • ikke fortvil!

fortvilet, fortvila, fortvilt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et fortvilet rop om hjelp;
    • kjempe fortvilet;
    • ikke se så fortvilet ut
  2. svært vanskelig, umulig (1)
    Eksempel
    • situasjonen er fortvilet

Nynorskordboka 3 oppslagsord

fortvile

fortvila

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og tvile

Tyding og bruk

gje opp vona;
bli eller vere fortvila (1)
Døme
  • ikkje fortvil!
  • han fortvilte over situasjonen

fortvila, fortvilt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fortvile

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere fortvila over noko;
    • eit fortvila rop
  2. svært vanskeleg, umogleg
    Døme
    • ein fortvila situasjon

oppskjørta

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • mange vart oppskjørta og fortvilte over denne brå endringa