Artikkelside

Bokmålsordboka

fortvile

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fortvilefortvilerfortviltehar fortviltfortvil!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
fortvilt + substantivfortvilt + substantivden/det fortvilte + substantivfortvilte + substantivfortvilende

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og tvile

Betydning og bruk

oppgi håpet;
bli fortvilet, resignere
Eksempel
  • hun fortvilte over situasjonen;
  • ikke fortvil!