Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

forsømt

adjektiv

Betydning og bruk

glemt, neglisjert
Eksempel
  • et forsømt område
  • brukt som substantiv
    • ta igjen det forsømte

forsømme

verb

Opphav

av lavtysk sumen ‘nøle’

Betydning og bruk

unnlate å gjøre noe en plikter;
ikke passe på;
Eksempel
  • forsømme pliktene sine;
  • forsømme skolen;
  • ta igjen det forsømte

Faste uttrykk

  • forsømme seg
    unnlate å bruke en sjanse;
    ikke gjøre det en bør, ikke passe på
    • myndighetene forsømte seg

oppreisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av oppreise

Betydning og bruk

  1. gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse;
    det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen
    Eksempel
    • oppreisning;
    • krav på erstatning eller oppreising for skade
  2. i jus: det at en person som i en sivilsak har forsømt en frist eller et rettsmøte får fastsatt ny frist eller nytt møte av retten

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forsømt

adjektiv

Tyding og bruk

gløymd, oversett
Døme
  • eit forsømt område
  • brukt som substantiv
    • rette på det forsømte

forsøme, forsømme

forsøma, forsømma

verb

Opphav

av lågtysk sumen ‘nøle’

Tyding og bruk

ikkje gjere (noko som ein pliktar);
ikkje passe på;
ikkje ta seg av, vanrøkte
Døme
  • forsøme pliktene sine;
  • forsøme skulen;
  • forsøme sjansen;
  • ta att det forsømde

Faste uttrykk

  • forsøme seg
    ikkje nytte seg av ei moglegheit;
    ikkje gjere det ein bør, ikkje passe på
    • styret forsømde seg

oppreisning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. attvinning av sosial eller moralsk vyrdnad;
    det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
  2. i jus: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist eller eit rettsmøte, får fastsett ein ny frist eller eit nytt møte av retten