Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

forgifte

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. gjøre giftig
    Eksempel
    • forgifte mat;
    • pilene var forgiftet
    • brukt som adjektiv
      • det forgiftede kjøttet
  2. skade eller drepe med gift
    Eksempel
    • bli forgiftet av gassen
  3. i overført betydning: ødelegge
    Eksempel
    • forgifte stemningen

infisere

verb

Opphav

av latin inficere ‘forgifte’

Betydning og bruk

  1. innføre eller påføre stoff som framkaller sykdom eller forurensning;
    forurense
    Eksempel
    • viruset infiserte lungene;
    • såret ble infisert;
    • giften infiserer drikkevannskilden
  2. gjennomtrenge med skadelig påvirkning
    Eksempel
    • majoriteten er infisert av rasisme;
    • korrupsjon infiserer hele statsadministrasjonen
  3. påføre datavirus
    Eksempel
    • programvaren infiserer datamaskinen din og låser filene

intoksikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin intoxicare ‘forgifte’

Betydning og bruk

forgiftning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forgiftning med arsenikk
  2. sykdom som skyldes giftstoff i kroppen

gassforgifte

verb

Betydning og bruk

forgifte med gass (2)
Eksempel
  • bli gassforgiftet

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forgifte

forgifta

verb

Opphav

av for- (2; jamfør forgift

Tyding og bruk

  1. setje gift til;
    gjere giftig
    Døme
    • forgifte maten
    • brukt som adjektiv
      • forgifta piler
  2. skade eller drepe med gift
    Døme
    • forgifte nokon med arsenikk
  3. i overført tyding: øydeleggje, forderve
    Døme
    • forgifte stemninga

forgje, forgjeve, forgi

forgjeva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje (ein) for mykje (mat) så ein blir lei eller tek skade

Faste uttrykk

  • forgje seg på
    love dyrt og heilagt

intoksikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin intoxicare ‘forgifte’

Tyding og bruk

gassforgifte

gassforgifta

verb

Tyding og bruk

forgifte med gass (2)
Døme
  • bli gassforgifta

infisere

infisera

verb

Opphav

av latin inficere ‘sulke, forgifte’

Tyding og bruk

  1. innføre eller påføre stoff som framkallar sjukdom eller forureining;
    Døme
    • såret var infisert;
    • gifta infiserer drikkevatnet;
    • viruset infiserte lungene
  2. fylle med negativ eller skadeleg påverknad
    Døme
    • samfunnet var infisert av rasisme;
    • korrupsjonen infiserer heile statsapparatet
  3. Døme
    • programvara infiserer datamaskinen og låser alle filene

forgifting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forgifting med arsenikk
  2. sjukdom på grunn av giftstoff i kroppen