Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forgå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til intet;
    ta slutt, dø
    Eksempel
    • himmel og jord skal forgå;
    • vi holdt på å forgå av tørst;
    • jeg forgår av nysgjerrighet
  2. få makten over;
    plage hardt
    Eksempel
    • sorgen forgår meg

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
    misfare seg;
    synde
    • en forbryter som forgår seg igjen og igjen
Artikkelside

forgå seg

Betydning og bruk

gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
misfare seg;
Se: forgå
Eksempel
  • en forbryter som forgår seg igjen og igjen
Artikkelside

gå skoene av seg

Betydning og bruk

forgå seg, dumme seg ut;
Se: sko
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opprinnelig ‘noe som dekker’

Betydning og bruk

  1. fottøy som ikke rekker lenger enn til ankelen
    Eksempel
    • et par sko;
    • ta på seg skoene
  2. Eksempel
    • skifte sko på hesten
  3. beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe

Faste uttrykk

  • fylle noens sko
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • fylle skoene etter noen
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • gå skoene av seg
    forgå seg, dumme seg ut
  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
  • springe skoene av seg
    skynde seg
Artikkelside

smekte

verb

Opphav

fra lavtysk smachten ‘forgå av sult’

Betydning og bruk

lengte inderlig etter;
jamfør vansmekte
Artikkelside

kjedsomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjedsom

Betydning og bruk

det å kjede seg
Eksempel
  • holde på å forgå av kjedsomhet
Artikkelside

forgangen

adjektiv

Opphav

av forgå med foreldet betydning ‘forløpe (om tid)'

Betydning og bruk

som tilhører fortiden
Eksempel
  • lengst forgangne tider
Artikkelside

forgjengelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med forgå

Betydning og bruk

som en gang skal forgå;
ikke varig
Eksempel
  • alt er forgjengelig;
  • forgjengelige verdier
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

forgå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for

Tyding og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til inkjes;
    ta slutt, kverve, døy
    Døme
    • himmel og jord skal forgå;
    • eg forgår av latter
  2. få makta over;
    plage hardt
    Døme
    • sorga forgjekk han

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
    misfare seg;
    synde
    • forgå seg mot regelverket;
    • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny
Artikkelside

smekte

smekta

verb

Opphav

frå lågtysk smachten ‘forgå av svolt’

Tyding og bruk

lengte inderleg etter;
jamfør vansmekte
Artikkelside

forgå seg

Tyding og bruk

gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
misfare seg;
Sjå: forgå
Døme
  • forgå seg mot regelverket;
  • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny
Artikkelside

kjene

kjena

verb

Tyding og bruk

forgå av tørste (og svolt);
tærast bort
Døme
  • eg er så tørst at eg kjenar
Artikkelside

forgåast

verb

Tyding og bruk

  1. forgå (1), gå under
    • dersom verda forgåst;
    • rikdom forgåst – er forgjengeleg
Artikkelside

forgjengeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med forgå

Tyding og bruk

som ein gong skal forgå;
ikkje varig
Døme
  • forgjengelege verdiar
Artikkelside