Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forføre

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og føre (4

Betydning og bruk

friste, lokke til noe galt;
lokke til erotisk forhold
Eksempel
  • la seg forføre
  • brukt som adjektiv
    • et forførende blikk

gressenke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; fra lavtysk opprinnelig ‘jente som er blitt forført ute i det fri og deretter forlatt’

Betydning og bruk

gift kvinne som partneren for tiden er bortreist fra
Eksempel
  • hun er gressenke denne helgen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forføre

forføra

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og føre (4

Tyding og bruk

freiste, lokke, leie til noko gale;
lokke til erotisk forhold
Døme
  • forføre ein til synd;
  • bli forført
  • brukt som adjektiv
    • eit forførande blikk

grasenke, grasenkje

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; frå lågtysk opphavleg ‘jente som er vorten forført ute i det fri og deretter etterlaten’

Tyding og bruk

gift kvinne som partnaren for tida er bortreist frå
Døme
  • ho er grasenkje for tida