Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

forene

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og ene (3

Betydning og bruk

  1. slå sammen
    Eksempel
    • forene kreftene sine
    • brukt som adjektiv
      • med forente anstrengelser;
      • en forenende kraft
  2. Eksempel
    • forene det nyttige med det behagelige;
    • gudstro og ateisme lar seg ikke forene
  3. gjøre enig;
    forlike
    Eksempel
    • forene de stridende partene
    • brukt som adjektiv
      • De forente nasjoner (FN)

enhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av en (2

Betydning og bruk

  1. selvstendig del (av en større helhet)
    Eksempel
    • søke enheten i mangfoldet;
    • oppleve et kunstverk som en enhet;
    • produsere 100 enheter i døgnet
  2. grunnstørrelse i et målsystem
    Eksempel
    • dekadisk enhet

Faste uttrykk

  • gå opp i en høyere enhet
    forenes til en helhet
    • form og innhold bør gå opp i en høyere enhet
  • militær enhet
    avdeling i forsvaret i et land

kompatibel

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; ‘deltagende, medfølende’

Betydning og bruk

som kan forenes med eller virke sammen med noe
Eksempel
  • kompatibel programvare;
  • høytaleren er kompatibel med de fleste mobiler;
  • utbyggingen er ikke kompatibel med målet om naturvern

gå opp i en høyere enhet

Betydning og bruk

forenes til en helhet;
Se: enhet
Eksempel
  • form og innhold bør gå opp i en høyere enhet

forenlig, forenelig

adjektiv

Betydning og bruk

som kan forenes
Eksempel
  • en slik praksis er ikke forenlig med organisasjonens grunnsyn

dialektikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt

Betydning og bruk

  1. i filosofi: metode der en gjennom spørsmål og svar, argumenter og motargumenter søker å bestemme begrepenes innhold eller trenge inn i et problem
  2. lære om at tanken (og utviklingen) går gjennom motsetninger som blir opphevet ved å forenes i høyere enheter

Nynorskordboka 0 oppslagsord