Artikkelside

Bokmålsordboka

dialektikk

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en dialektikk	dialektikken	dialektikker	dialektikkene

Opphav

av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt

Betydning og bruk

i filosofi: metode der en gjennom spørsmål og svar, argumenter og motargumenter søker å bestemme begrepenes innhold eller trenge inn i et problem
lære om at tanken (og utviklingen) går gjennom motsetninger som blir opphevet ved å forenes i høyere enheter