Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
52 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
fordele
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
dele
(
2
II)
Betydning og bruk
skifte, dele ut, spre
Eksempel
fordele
en arv
;
fordele
godene
;
de fordelte oppgavene seg imellom
Artikkelside
totalareal
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samlet
areal
(1)
Eksempel
totalarealet på bygget er 3000 kvadratmeter, fordelt på fire etasjer
Artikkelside
sistemandat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
siste mandat som blir fordelt etter et valg
Eksempel
partiet er få stemmer unna å ta sistemandatet
Artikkelside
haugevis
adverb
Betydning og bruk
fordelt på hauger
Eksempel
samle noe haugevis
brukt som substantiv: store mengder
Eksempel
haugevis med brev
;
ha
haugevis
av penger
;
få gaver i haugevis
Artikkelside
termin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
latin
terminus
‘grense’
Betydning og bruk
avgrenset tidsrom
Eksempel
etter første termin går forretningene i pluss
som etterledd i ord som
budsjettermin
forskningstermin
fastsatt tidsfrist
;
forfallsdag
Eksempel
avdragene er fordelt på fire
terminer
beløp (avdrag
eller
renter) som skal betales innen
termin
(2)
Eksempel
betale forfalte terminer
beregnet dato for
fødsel
(1)
Eksempel
hun har termin 1. april
;
barnet kom på termin
Artikkelside
todelt skole
Betydning og bruk
skole med flere årstrinn fordelt på to klasser
;
Se:
todelt
Artikkelside
hver
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hverr
Betydning og bruk
brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
Eksempel
takke
hver
gjest for oppmerksomheten
;
guttene fikk
hvert
sitt puslespill
;
vi løste oppgaven på
hver
vår måte
;
vi fikk en halv kylling
hver
brukt for å omfatte alle, samtlige
Eksempel
hver dag
;
hvert forsøk lyktes
;
hver
tredje lørdag har hun vakt
;
kongen håndhilste på
hver
eneste gjest
brukt
som substantiv
:
de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av
hvert
Faste uttrykk
gå hver sin vei
skille lag
gå hver til sitt
gå hjem
;
gå tilbake til det en holdt på med
hver for seg
atskilt, separat
de jobbet både sammen og hver for seg
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
hver sin lyst
brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
hver sin smak
brukt for å kommentere hva andre foretrekker
hvert øyeblikk
når som helst
politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
i hvert fall
i alle tilfeller
min feil er det i hvert fall ikke
litt av hvert
både det ene og det andre
;
løst og fast
jeg har hørt litt av hvert om det stedet
litt etter hvert
litt om gangen
vi må ta det litt etter hvert
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
Artikkelside
sonett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
,
diminutiv
av
suono
‘klang, dikt’
Betydning og bruk
verseform
med 14 femfotete jambiske
verselinjer
fordelt på fire strofer (med 4+4+3+3 linjer)
Artikkelside
uskiftet
,
uskifta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er fordelt
Faste uttrykk
sitte i uskiftet bo
(foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å
skifte
(
2
II
, 5)
med livsarvingene
Artikkelside
ulik
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke lik, forskjellig (fra)
Eksempel
godene er
ulikt
fordelt
;
dette er
ulikt
deg
–
utypisk for deg
;
være
ulik
sin far
i
flertall
:
noen
,
flere
Eksempel
ulike
filosofiske retninger
Faste uttrykk
likt og ulikt
alt mulig, både det ene og det andre
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
fordele
fordela
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
dele
(
2
II)
Tyding og bruk
skifte, dele (ut)
;
dele inn, splitte opp
;
spreie (utover)
Døme
fordele oppgåvene
;
goda er jamt fordelte
Artikkelside
sistemandat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
siste mandat som blir fordelt etter eit val
Døme
partiet tok mange sistemandat i valet
Artikkelside
haugevis
adverb
Tyding og bruk
fordelt på haugar
Døme
samle noko haugevis
brukt som substantiv: store mengder
Døme
haugevis med eksempel
;
ha haugevis av tilbod
;
ha pengar i haugevis
Artikkelside
utdelt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er gjeven ut (til kvar av fleire)
;
som er
fordelt
Døme
utdelte stipend
Artikkelside
koassuranse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forsikring som er fordelt på fleire forsikringsselskap, som kvar for seg står direkte ansvarleg for sin del
;
jamfør
reassuranse
Artikkelside
kvar
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Tyding og bruk
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
kvar deltakar fekk diplom
;
to eple på kvar
;
dei fekk kvart sitt eple
;
la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Døme
kvar dag
;
kvart år reiser ho til utlandet
;
kvar sjette månad vaskar eg vindu
;
kvar einaste deltakar har betalt
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Døme
kvar den stein
;
kvart øret
Faste uttrykk
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside
sjølvtrimmande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om lasterom eller skip: som er slik innretta at kol, malm
eller liknande
blir fint fordelt ved innlastinga
Artikkelside
uskift
,
uskifta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje fordelt
Faste uttrykk
sitje i uskifta bu
(førebels) overta arven etter ektefelle utan å
skifte
(
2
II
, 5)
med livsarvingane
Artikkelside
jamn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafn
Tyding og bruk
utan humpar og søkk
;
slett, flat
Døme
ei jamn overflate
;
ein jamn kant
;
vegen er jamn og fin
likt fordelt
eller
like tjukk overalt
Døme
leggje på eit jamt lag med sand
;
ein jamn tråd
brukt som
adverb
så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet
;
vedvarande, ubroten
;
regelviss
Døme
jamn vind
;
halde jamn fart
;
regne jamt
;
det jamne slitet
;
ei jamn utvikling
;
med jamne mellomrom
like eins
;
like stor, sterk, gjæv
eller liknande
Døme
dei er jamne i styrke
;
dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg
;
middels
;
enkel
(3)
Døme
den jamne levemåten
;
det var jamne folk
;
dei kom frå jamne kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Døme
det blir 500 kr jamt
brukt som
adverb
: ofte, alltid
Døme
jamt er det slik
Faste uttrykk
den jamne mann og kvinne
vanlege folk
;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk
;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg
;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne
Artikkelside
asymmetrisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
usymmetrisk
;
ikkje einslaga
Døme
bygningen har ei asymmetrisk form
ikkje jamt fordelt
;
ubalansert
Døme
maktforholdet er asymmetrisk
Faste uttrykk
asymmetrisk informasjon
det at to eller fleire partar har ulik mengd informasjon, til dømes at ein seljar har meir informasjon om ein salsvare enn kundane
asymmetrisk krigføring
krigføring der partane anten har veldig ulik kapasitet eller bruker vidt forskjellige metodar
asymmetriske lys
på bil: nærlys som lyser opp mest på høgre side av vegen
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100