Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
fordele
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
dele
(
2
II)
Betydning og bruk
skifte, dele ut, spre
Eksempel
fordele
en arv
;
fordele
godene
;
de fordelte oppgavene seg imellom
Artikkelside
uskiftet
,
uskifta
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er fordelt
Faste uttrykk
sitte i uskiftet bo
(foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å
skifte
(
2
II
, 5)
med livsarvingene
Artikkelside
ulik
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke lik, forskjellig (fra)
Eksempel
godene er
ulikt
fordelt
;
dette er
ulikt
deg
–
utypisk for deg
;
være
ulik
sin far
i
flertall
:
noen
,
flere
Eksempel
ulike
filosofiske retninger
Faste uttrykk
likt og ulikt
alt mulig, både det ene og det andre
Artikkelside
todelt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er delt i to, som består av to deler
Eksempel
en
todelt
kjole
Faste uttrykk
todelt skole
skole med flere årstrinn fordelt på to klasser
todelt takt
takt med to hovedslag i takten
Artikkelside
jevn
,
jamn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jafn
Betydning og bruk
uten humper og søkk
;
slett, flat, plan
Eksempel
en
jevn
overflate
;
en jevn kant
;
veien er jevn og fin
likt fordelt eller like tykk overalt
Eksempel
legge på et jevnt lag med sand
;
en jevn strek
brukt som
adverb
fordele noe jevnt utover
med ensartet konsistens eller struktur
Eksempel
visp sammen til en jevn saus
uten avbrudd og uten merkbar endring i intensitet
;
vedvarende, uavbrutt
;
regelmessig
Eksempel
holde
jevn
fart
;
en
jevn
utvikling
;
det regnet
jevnt
og smått
;
motoren surret
jevnt
og fint
;
det
jevne
slitet gav resultater
;
ha jevnt humør
;
komme igjen med
jevne
mellomrom
like ens
;
like god, stor, sterk
eller lignende
Eksempel
de to konkurrentene var helt
jevne
;
det er jevnere i eliteserien i år
allmenn, vanlig
;
middels
;
enkel
(3)
Eksempel
de var
jevne
folk
;
leve i
jevne
kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Eksempel
det blir 100 kr
jevnt
Faste uttrykk
den jevne mann og kvinne
vanlige folk
;
folk flest
jamt og samt
støtt og stadig
jamt slutt
helt slutt
jevne tall
tall som kan deles på to uten brøk
;
partall
jevnt og trutt
uten avbrudd
;
stadig, konstant
det har gått jevnt og trutt nedover med salget
jevnt over
stort sett, til vanlig
;
gjennomsnittlig
kiloprisen ligger jevnt over på 40 kroner
på det jevne
av vanlig, ordinær eller middelmådig type
det ble en kamp på det jevne
Artikkelside
hver
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hverr
Betydning og bruk
brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
Eksempel
vi fikk en halv kylling
hver
;
guttene fikk
hvert
sitt puslespill
;
takke
hver
enkelt for oppmerksomheten
;
vi løste oppgaven på
hver
vår måte
brukt for å omfatte alle, samtlige
Eksempel
hver dag
;
hver
tredje lørdag har hun vakt
;
kongen håndhilste på
hver
eneste gjest
brukt
som substantiv
:
de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av
hvert
Faste uttrykk
gå hver sin vei
skille lag
gå hver til sitt
gå hjem
;
gå tilbake til det en holdt på med
hver for seg
atskilt, separat
de jobbet både sammen og hver for seg
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
hver sin lyst
brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
hver sin smak
brukt for å kommentere hva andre foretrekker
hvert øyeblikk
når som helst
politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
i hvert fall
i alle tilfeller
min feil er det i hvert fall ikke
litt av hvert
både det ene og det andre
;
løst og fast
jeg har hørt litt av hvert om det stedet
litt etter hvert
litt om gangen
vi må ta det litt etter hvert
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
Artikkelside
asymmetrisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
usymmetrisk
;
ikke ensartet
Eksempel
bygningen har en asymmetrisk form
ikke jevnt fordelt
;
ubalansert
Eksempel
maktforholdet er asymmetrisk
Faste uttrykk
asymmetrisk informasjon
det at to eller flere parter har ulik mengde informasjon, for eksempel at en selger har mer informasjon om en salgsvare enn kundene
asymmetrisk krigføring
krigføring der partene har veldig ulik kapasitet eller bruker vidt forskjellige metoder
asymmetriske lys
på bil: nærlys som forlenger lysfeltet på høyre side i kjøreretningen mer enn på venstre side
Artikkelside
ujevn
,
ujamn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
újafn
Betydning og bruk
som ikke er
jevn
(1)
;
uregelmessig, humpete, ruglete
Eksempel
ujevn
overflate
;
veidekket er ujevnt
ulikt fordelt
;
ikke
likelig
Eksempel
strø grusen ujevnt
;
ujevn
fordeling av samfunnsgodene
skiftende i styrke
;
ikke regelmessig
;
rykkevis
Eksempel
ujevn
vind
;
ujevn fart
;
ujevn hjerterytme
av ulik størrelse, styrke
eller lignende
Eksempel
en ujevn kamp
;
fotballagene var for ujevne
av skiftende (og delvis dårleg) kvalitet
;
uberegnelig
Eksempel
ujevne
prestasjoner
;
være
ujevn
i humøret
Artikkelside
litervis
adverb
Opphav
jamfør
-vis
Betydning og bruk
fordelt på liter
Eksempel
selge blåbær litervis
brukt som substantiv: mange liter
;
store mengder
Eksempel
finne litervis med blåbær
;
de lagde litervis av vaffelrøre
;
det regner i litervis
Artikkelside
kilovis
adverb
Opphav
jamfør
-vis
Betydning og bruk
fordelt på kilo
Eksempel
kjøpe epler kilovis
brukt som substantiv: mange kilo
;
store mengder
Eksempel
vi har lest kilovis med brosjyrer
;
de kjøpte kilovis av sjømat
;
barna kjørte i seg epler i
kilovis
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
fordele
fordela
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
dele
(
2
II)
Tyding og bruk
skifte, dele (ut)
;
dele inn, splitte opp
;
spreie (utover)
Døme
fordele oppgåvene
;
goda er jamt fordelte
Artikkelside
uskift
,
uskifta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje fordelt
Faste uttrykk
sitje i uskifta bu
(førebels) overta arven etter ektefelle utan å
skifte
(
2
II
, 5)
med livsarvingane
Artikkelside
kvar
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Tyding og bruk
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
kvar har nok med sitt
;
la kvar få sitt
;
to eple på kvar
;
kvar sin dag
;
dei fekk kvart sitt eple
brukt for å omfatte alle
Døme
kvar dag
;
kvart år
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Døme
kvar den stein
;
kvart øret
innleier ei indirekte spørjande leddsetning
Døme
ho spurde kvar han kom frå
;
dei visste kvar dei skulle gå
Faste uttrykk
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside
jamn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafn
Tyding og bruk
utan humpar og søkk
;
slett, flat
Døme
ei jamn overflate
;
ein jamn kant
;
vegen er jamn og fin
likt fordelt
eller
like tjukk overalt
Døme
leggje på eit jamt lag med sand
;
ein jamn tråd
brukt som
adverb
så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet
;
vedvarande, ubroten
;
regelviss
Døme
jamn vind
;
halde jamn fart
;
regne jamt
;
det jamne slitet
;
ei jamn utvikling
;
med jamne mellomrom
like eins
;
like stor, sterk, gjæv
eller liknande
Døme
dei er jamne i styrke
;
dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg
;
middels
;
enkel
(3)
Døme
den jamne levemåten
;
det var jamne folk
;
dei kom frå jamne kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Døme
det blir 500 kr jamt
brukt som
adverb
: ofte, alltid
Døme
jamt er det slik
Faste uttrykk
den jamne mann og kvinne
vanlege folk
;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk
;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg
;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne
Artikkelside
asymmetrisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
usymmetrisk
;
ikkje einslaga
Døme
bygningen har ei asymmetrisk form
ikkje jamt fordelt
;
ubalansert
Døme
maktforholdet er asymmetrisk
Faste uttrykk
asymmetrisk informasjon
det at to eller fleire partar har ulik mengd informasjon, til dømes at ein seljar har meir informasjon om ein salsvare enn kundane
asymmetrisk krigføring
krigføring der partane anten har veldig ulik kapasitet eller bruker vidt forskjellige metodar
asymmetriske lys
på bil: nærlys som lyser opp mest på høgre side av vegen
Artikkelside
ujamn
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
jamn
(1)
;
humpete, skrukkete, ruglete
Døme
ujamn overflate
ulikt fordelt
;
ikkje
likeleg
Døme
strø grusen ujamt
;
ujamn fordeling av goda
skiftande i styrke
;
ikkje regelfast
;
rykkevis
Døme
ujamn vind
;
ujamn fart
av ulik storleik, styrke
eller liknande
Døme
potetene er ujamne
;
ujamne konkurrentar
;
ujamn kamp
av skiftande (og delvis dårleg) kvalitet
;
lunefull
Døme
romanen er ujamn
;
ujamne prestasjonar
;
ujamt humør
Artikkelside
litervis
adverb
Opphav
jamfør
-vis
Tyding og bruk
fordelt på liter
Døme
selje blåbær litervis
brukt som substantiv: mange liter
;
store mengder
Døme
dei fann litervis med blåbær
;
bli dynka i litervis av vatn
;
drikke mjølk i litervis
Artikkelside
kilovis
adverb
Opphav
jamfør
-vis
Tyding og bruk
fordelt på kilo
Døme
selje eple kilovis
brukt som substantiv: mange kilo
;
store mengder
Døme
få kilovis med fisk
;
kjøpe kilovis av appelsinar
;
saksdokument i kilovis
Artikkelside
byttevis
,
bøttevis
adverb
Opphav
jamfør
-vis
Tyding og bruk
fordelt på bytter
Døme
dei ber vatnet byttevis
brukt som substantiv: store mengder
Døme
plukke byttevis med bringebær
;
byttevis av erfaring
;
han har sjarm i byttevis
Artikkelside
homogenisere
homogenisera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
homogen
behandle mjølk slik at feittet blir jamt fordelt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100