Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

forbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forbinding av et beinbrudd
  2. Eksempel
    • forbindingen på såret

ligatur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av ligare ‘binde’

Betydning og bruk

  1. forbinding av blodåre for å stanse blødning
  2. tråd som brukes til ligatur (1)
  3. skrifttegn som består av to eller flere sammenskrevne eller sammenstøpte bokstaver
  4. sammentrekning av to eller flere noter med samme tonehøyde til én enkelt, markert med en bue

bandasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

forbinding (2) (særlig til støtte)
Eksempel
  • legge bandasje på såret

gasbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbinding av gas

bindsel

substantiv intetkjønn

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. lenke til å binde dyr med

bind

substantiv intetkjønn

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. tøystykke til å binde om noe
    Eksempel
    • ha bind for øynene;
    • gå med armen i bind
  2. stykke av absorberende materiale til forbinding eller til å suge væske
  3. perm og rygg på bok
  4. omslag (2) på bok
  5. del av et bokverk
    Eksempel
    • et verk i fem bind
  6. eksemplar av bok
    Eksempel
    • biblioteket teller over 200 000 bind

forband

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘forbinding’

Betydning og bruk

  1. måte steiner i en mur blir lagt i forhold til hverandre slik at fugene ikke kommer rett over fugene i laget under
    Eksempel
    • legge i forband
  2. sammensatt, stor militær enhet
    Eksempel
    • avdelingene opererte i forband

forbinde

verb

Opphav

fra lavtysk ‘binde for, om’

Betydning og bruk

  1. legge forbinding om;
    bandasjere
    Eksempel
    • forbinde et sår
  2. binde eller knytte sammen
    Eksempel
    • brua forbinder øya med fastlandet;
    • det er forbundet med visse farer;
    • jeg forbinder ingenting med det navnet

forbindingssak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

særlig brukt i flertall: utstyr til forbinding av sår

kompresjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør komprimere

Betydning og bruk

  1. det å presse eller bli presset sammen
  2. sammenpressing av gass eller damp, for eksempel i en forbrenningsmotors sylinder (2)
    Eksempel
    • motoren har god kompresjon;
    • måle kompresjonen
  3. sammenklemming av sår, for eksempel ved forbinding
  4. trykk av svulst, væskeansamling eller lignende på nærliggende organer

Nynorskordboka 15 oppslagsord

forbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forbinde
    Døme
    • forbinding av eit sår
  2. Døme
    • leggje forbinding på såret

bandasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

forbinding, bindsel (særleg til støtte)
Døme
  • leggje bandasje på eit sår

naudforbinding, nødforbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forbinding ein legg på ved førstehjelp

gasbind

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbinding av gas

enkelmannspakke, enkeltmannspakke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

lita pakke med steril forbinding og kompress (1) til å leggje på sår

kompresjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør komprimere

Tyding og bruk

  1. det å presse eller bli pressa saman
    Døme
    • høg kompresjon
  2. samanpressing av gass eller damp, til dømes i sylinderen i ein forbrenningsmotor
    Døme
    • motoren har god kompresjon;
    • måle kompresjonen
  3. samanklemming av sår, til dømes ved forbinding
  4. trykk av svulst, væske eller liknande på organ som ligg nær

ligatur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av ligare ‘binde’

Tyding og bruk

  1. forbinding av blodåre for å stanse blødning
  2. tråd som blir brukt til ligatur (1)
  3. skriftteikn som er sett saman av to eller fleire samanstøypte bokstavar
  4. samandraging av to eller fleire notar med same tonehøgd til éin einskild, markert med ein boge

kompress

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘samantrykt’; jamfør komprimere

Tyding og bruk

  1. samanbretta stykke av gas nytta til forbinding
  2. i typografi: sats (7) med liten linjeavstand
    Døme
    • setje i kompress

forband

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘forbinding’

Tyding og bruk

  1. måte steinar i ein mur blir lagde i høve til kvarandre slik at fugene ikkje kjem rett over fugene i laget under
    Døme
    • setje i forband
  2. samansett, stor militær eining

forbinde

forbinda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘binde for, om’

Tyding og bruk

  1. leggje forbinding om;
    bandasjere
    Døme
    • forbinde eit sår
  2. binde eller knyte saman
    Døme
    • brua forbind øya med fastlandet;
    • dette var noko vi forbatt med byen;
    • Selbu har folk forbunde med selbuvottar