Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
674 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
akkumulator
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
akumulaˊtor
,
i fleirtal
akumulaˊtorer
;
akumulatoˊrer
Opphav
fra
latin
;
jamfør
akkumulere
Betydning og bruk
apparat
(1)
til å samle opp energi som en senere kan ta ut
Artikkelside
Nynorskordboka
673
oppslagsord
fleirtal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
største delen av ei samling
eller
gruppe
;
mengd som utgjer meir enn halvparten
;
majoritet
Døme
vere i fleirtal
;
få fleirtal i Stortinget
;
ha fleirtalet på si side
;
fleirtalet meiner …
i
grammatikk
: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin
;
pluralis
;
til skilnad frå
eintal
og
total
(
2
II
, 2)
Døme
ordet står i fleirtal
;
‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’
Faste uttrykk
absolutt fleirtal
over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val
;
til skilnad frå
kvalifisert fleirtal
og
simpelt fleirtal
det store fleirtalet
folk flest
kvalifisert fleirtal
fleirtal etter vedtekne reglar, oftast
⅔
fleirtal
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
simpelt fleirtal
simpelt fleirtal
fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
kvalifisert fleirtal
vanleg fleirtal
fleirtal med over halvparten av dei røystene som er gjevne
Artikkelside
provisor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
proviˊsor,
i
fleirtal
proviˊsorar
;
provisoˊrar
Opphav
av
latin
providere
‘sjå framover, ta seg av, syte for’
Tyding og bruk
utdanna
farmasøyt
som arbeider på eit apotek
Artikkelside
pustevanske
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg i fleirtal: vanskar med å puste
Artikkelside
daglegvare
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: varer til det daglege hushaldet
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
revisor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
reviˊsor,
i
fleirtal
reviˊsorar
;
revisoˊrar
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
latin
Tyding og bruk
person som
reviderer
rekneskapar
Døme
statsautorisert revisor
Artikkelside
respirator
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
respiraˊtor,
i
fleirtal
respiraˊtorar
;
respiratoˊrar
Opphav
jamfør
respirasjon
Tyding og bruk
i
medisin
: apparat til kunstig anding
;
pustemaskin
Artikkelside
ressurs
,
resurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
brokke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, samanheng med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
særleg brukt i fleirtal:
brotstykke
Døme
høyre brokkar av ei samtale
Artikkelside
brokkoli
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
bråkˊkåli
Opphav
av
italiensk
fleirtal
av
broccolo
‘groe av kål’
Tyding og bruk
mørkegrøn, blomkålliknande grønsak
;
Brassica oleracea
var.
italica
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 68
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100