Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

flamme 2

verb

Betydning og bruk

  1. brenne med lysende flamme (1, 1);
    Eksempel
    • bålet flammer
  2. lyse opp (med røde og gule farger)
    Eksempel
    • nordlyset flammet over himmelen;
    • skogen flammer av heftige høstfarger
  3. vise tegn på sterk affekt;
    jamfør flammende
    Eksempel
    • øynene flammet av sinne
  4. flette (bånd) i mange farger

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • begynne å brenne kraftig igjen
      • bålet flammer opp;
      • skogbranner flammet opp rundt byen
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig komme til syne
      • borgerkrigen flammet opp;
      • diskusjonen flammet opp igjen;
      • lidenskapen flammet opp
    • brått vise tegn på sterk affekt
      • blikket flammet opp
Artikkelside

flamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin flamma

Betydning og bruk

  1. tunge av ild fra noe som brenner;
    Eksempel
    • stearinlysets flamme;
    • flammene slo ut av vinduet
  2. noe som ligner på en flamme (1, 1)
    Eksempel
    • flammer i huden
  3. sterk lidenskapelig følelse
    Eksempel
    • hun tente en flamme i meg
  4. person som en er forelsket i;
    Eksempel
    • hennes siste flamme

Faste uttrykk

  • gå opp i flammer
    brenne opp
    • hele bydelen gikk opp i flammer
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtent
      • bilen stod i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • de var i fyr og flamme over seieren
  • stå i flammer
    stå i brann;
    brenne
    • huset stod i flammer
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

flamme 2

flamma

verb

Tyding og bruk

  1. brenne med lysande flamme (1, 1);
    Døme
    • bålet flamma
  2. lyse opp (med raude og gule fargar)
    Døme
    • sola flammar over øya
  3. syne teikn på sterk affekt;
    jamfør flammande
    Døme
    • auga flamma av raseri
  4. flette (band) i mange fargar

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • ta til å brenne kraftig igjen
      • brannen flammar opp;
      • bålet flamma opp att
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig kome til syne
      • sinne og hat flamma opp;
      • krigen flamma opp att;
      • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
    • brått syne teikn på sterk affekt
      • auga flamma opp
Artikkelside

flamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin flamma

Tyding og bruk

  1. tunge av eld frå noko som brenn;
    Døme
    • tenne ei flamme;
    • brenne med flamme
  2. noko som liknar på ei flamme (1, 1)
    Døme
    • flammer i huda
  3. sterk hugrørsle, eldhug
    Døme
    • predikanten tende ei flamme i dei unge
  4. person som ein er forelska i;
    Døme
    • den siste flamma hans

Faste uttrykk

  • gå opp i flammer
    brenne opp
    • heile kvartalet gjekk opp i flammer
  • i fyr og flamme
    • i full fyr;
      overtend
      • huset var i fyr og flamme
    • sterkt oppglødd
      • dei vart i fyr og flamme over ideen
  • stå i flammer
    stå i brann;
    brenne
    • huset stod i flammer
Artikkelside

lampeglas

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

glasrøyr kring flamma på ei parafinlampe
Artikkelside

bunsenbrennar

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske kjemikaren R.W. Bunsen 1811–1899

Tyding og bruk

gassbrennar der lysgass blir blanda med luft før han tenner slik at flamma blir fargelaus og svært heit
Artikkelside

flamme opp

Tyding og bruk

Sjå: flamme
  1. ta til å brenne kraftig igjen
    Døme
    • brannen flammar opp;
    • bålet flamma opp att
  2. ta til med ny styrke;
    brått og kraftig kome til syne
    Døme
    • sinne og hat flamma opp;
    • krigen flamma opp att;
    • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
  3. brått syne teikn på sterk affekt
    Døme
    • auga flamma opp
Artikkelside