Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
224 treff
Bokmålsordboka
107
oppslagsord
firma
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
;
fra
latin
‘fast’, opprinnelig ‘bindende underskrift’
Betydning og bruk
(større) forretning
;
foretak
Eksempel
etablere et
firma
;
tre ut av
firmaet
;
for
firmaets
regning
Artikkelside
franskeid
,
franskeiet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har franske eiere
Eksempel
et franskeid firma
Artikkelside
solid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
solidus
‘massiv’
Betydning og bruk
som tåler mye
;
massiv
(
2
II
, 2)
;
slitesterk
Eksempel
en
solid
planke
;
solide
sko
kraftig
(1)
,
røslig
Eksempel
en
solid
gubbe
næringsrik
;
kraftig
(4)
, rikelig
Eksempel
et
solid
måltid
pålitelig og dyktig
Eksempel
en
solid
kar
;
en
solid
fagmann
grundig
, vel underbygd
Eksempel
en
solid
vitenskapelig produksjon
;
solide
kunnskaper
med trygg, god økonomi
Eksempel
et
solid
firma
Artikkelside
skipsrederi
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
firma som eier skip og driver skipsfart
;
rederi
Artikkelside
tjeneste
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjónusta
Betydning og bruk
handling som er til hjelp for noen
;
hjelp
(1)
,
bistand
Eksempel
gjøre noen en
tjeneste
;
kan jeg be om en tjeneste?
det å ha stilling på en arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
virke
(
1
I
, 1)
Eksempel
søke tjeneste
;
få permisjon etter endt
tjeneste
;
pensjonere seg etter lang og tro tjeneste
;
melde seg til tjeneste på et sykehus
som etterledd i ord som
militærtjeneste
prestetjeneste
siviltjeneste
vakttjeneste
gren innenfor statsapparat eller større institusjon
Eksempel
statens diplomatiske tjenester
som etterledd i ord som
bedriftshelsetjeneste
etterretningstjeneste
kommunehelsetjeneste
sikkerhetstjeneste
kortord for
militærtjeneste
;
jamfør
førstegangstjeneste
Eksempel
gjøre tjeneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
eller
vare
(
1
I)
som en institusjon, etat eller et firma tilbyr
Eksempel
selge sine tjenester
;
sikre høy kvalitet på offentlige tjenester
;
tilby en bred vifte av tjenester
det å jobbe eller handle til gagn for noe eller noen
Eksempel
være til tjeneste for andre
;
et liv i miljøets tjeneste
dataprogram som utfører bestemte oppgaver
;
jamfør
strømmetjeneste
Eksempel
en nettbasert tjeneste
;
lansere en ny tjeneste for fildeling
Faste uttrykk
gjøre tjeneste som
fungere som
skolebygningen gjorde tjeneste som pensjonat
hemmelig tjeneste
etterretningstjeneste
de amerikanske hemmelige tjenester
ivrig i tjenesten
som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb
politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
stå til tjeneste
stå til disposisjon for å hjelpe til
jeg står til tjeneste om det skulle være noe
være i tjeneste hos
arbeide for
være i tjeneste hos kongen
Artikkelside
sosiale utgifter
Betydning og bruk
utgifter til trygd
og lignende
for de ansatte (i et firma)
;
Se:
sosial
Artikkelside
etablere seg
Betydning og bruk
Se:
etablere
stifte familie, få seg fast jobb, bolig og lignende
;
få en trygg og stabil posisjon
Eksempel
vi flyttet ut av byen for å etablere oss
;
etablere seg i lokalsamfunnet
starte firma
Eksempel
bedriften etablerte seg i utlandet
Artikkelside
soussjef
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
suˊsjef
Opphav
fra
fransk
, av
sous
‘under’
Betydning og bruk
undersjef i bank
eller
større firma
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
socius
‘forbundsfelle’
Betydning og bruk
som er skikket for liv i selskap med andre
Eksempel
vår
sosiale
natur
om dyr,
særlig
insekt: som lever i
samfunn
(4)
;
motsatt
solitær
(
2
II
, 2)
Eksempel
sosiale
insekter
som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
Eksempel
sosiale
trygder
;
landet strir med enorme
sosiale
problemer
;
politiske og
sosiale
reformer
;
de
sosiale
ulikhetene må vekk
;
de forskjellige
sosiale
klassene i samfunnet
Faste uttrykk
sosial boligbygging
særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
sosial dumping
situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
sosiale utgifter
utgifter til trygd
og lignende
for de ansatte (i et firma)
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
sosialt medium
tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film
osv.
spre informasjon på et sosialt medium
;
sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner
Artikkelside
seniorsjef
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldste sjef i et firma
Artikkelside
Nynorskordboka
117
oppslagsord
firma
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
latin
‘fast’,
opphavleg
‘bindande underskrift’
Tyding og bruk
(større) forretning
;
føretak
(2)
Døme
drive eit firma
Artikkelside
sponse
sponsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere
sponsor
(1)
for
;
stø
(
4
IV
, 3)
Døme
klubben blir sponsa av to ulike firma
Artikkelside
sponsor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
latin
spondere
‘garantere’
Tyding og bruk
person eller firma som økonomisk
eller
med omdømet sitt stør ei forretning, ein kampanje, eit idrettslag, ei idrettsstjerne
eller liknande
kausjonist
Artikkelside
spam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
spæmm
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
uynskt
e-post
med reklame, svindelforsøk
eller liknande
som firma eller privatpersonar sender ut uoppmoda
;
søppelpost
Artikkelside
søppelpost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uynskt
e-post
med reklame, svindelforsøk
eller liknande
som firma eller privatpersonar uoppmoda sender ut
;
spam
Døme
innboksen min var full av søppelpost med lovnader om store pengar og vakre damer
Artikkelside
skipsreiarlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
firma som eig skip og driv skipsfart
;
reiarlag
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
gjere nokon ei teneste
;
be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
stilling
(5)
Døme
møte til teneste
;
melde seg til teneste
;
slutte i aktiv teneste
;
pensjonere seg etter lang og trufast teneste
som etterledd i ord som
militærteneste
presteteneste
sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
som etterledd i ord som
bedriftshelseteneste
etterretningsteneste
kommunehelseteneste
kortord for
militærteneste
;
jamfør
førstegongsteneste
Døme
gjere teneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
, eller
vare
(
1
I)
som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
selje tenestene sine
;
sikre gode offentlege tenester
;
ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
vere til teneste for andre
;
eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver
;
jamfør
strøymeteneste
Døme
lansere ei ny teneste for nettbank
;
refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
sosiale utgifter
Tyding og bruk
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
;
Sjå:
sosial
Artikkelside
soussjef
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
suˊsjef
Opphav
frå
fransk
, av
sous
‘under’
Tyding og bruk
undersjef eller avdelingssjef i bank
eller
større firma
Artikkelside
sosial
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
socius
‘forbundsfelle, kamerat’
Tyding og bruk
som er skikka til å leve i lag med andre
Døme
vere ein sosial natur
om dyr, særl insekt: som lever i
samfunn
(4)
;
motsett
solitær
(
2
II
, 2)
Døme
sosiale insekt
som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Døme
dei ymse sosiale klassene i samfunnet
;
dei sosiale ulikskapane må vekk
;
landet strir med umåteleg store sosiale vanskar
Faste uttrykk
sosial bustadbygging
særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
sosial dumping
situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
bruk av sosial dumping
;
sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
sosiale utgifter
utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
sosialt arbeid
arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
sosialt medium
teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film
osv.
dele ei historie i eit sosialt medium
;
vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100