Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
346 treff

Bokmålsordboka 223 oppslagsord

felles 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt til félags

Betydning og bruk

bare i uttrykket
Eksempel
  • vi har ingenting til felles lenger

Faste uttrykk

  • ha til felles
    ha sammenfallende interesser eller egenskaper;
    ligne i utseende
Artikkelside

felles 2

adjektiv

Betydning og bruk

gjensidig, som en har sammen
Eksempel
  • minste felles multiplum – se multiplum;
  • levere en felles besvarelse – samlet;
  • ha felles inngang;
  • vår felles venn;
  • ha felles interesser;
  • til felles glede og nytte

Faste uttrykk

  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
Artikkelside

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    • skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    • dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven
Artikkelside

ulvestamme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe ulv med felles opphav
Artikkelside

et mørkt kapittel

Betydning og bruk

en ubehagelig hendelse eller sak;
Eksempel
  • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
  • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside

minste felles multiplum

Betydning og bruk

minste tall som flere andre tall går opp i;
Eksempel
  • 30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5
Artikkelside

gjøre felles sak med

Betydning og bruk

stille seg solidarisk med;
Se: felles, sak
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller annet materiale
    Eksempel
    • træ tråd i nålen;
    • spinne en tråd av ull
  2. sammenheng i en historie, diskusjon, utvikling eller lignende;
    jamfør rød tråd
    Eksempel
    • trekke tråder mellom ulike epoker;
    • det var en klar og gjennomgående tråd i foredraget
  3. nettsted, chat eller annet digitalt forum der en kan diskutere et særskilt emne;
    Eksempel
    • sjefen opprettet en felles tråd for idémyldring;
    • saken ble heftig diskutert i en lengre tråd på kjendisens egen profil

Faste uttrykk

  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • i tråd med
    i samsvar med;
    i henhold til, som følge av
    • leve i tråd med egne verdier;
    • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnere;
    promiskuøs
  • løs tråd
    uoppklart omstendighet eller spor
    • drapsvåpenet er fremdeles en løs tråd;
    • etterforskningen har mange løse tråder
  • miste tråden
    gå surr i et resonnement, en fortelling eller lignende
    • miste tråden i foredraget
  • på tråden
    i andre enden i en telefonsamtale
    • ha farfar på tråden
  • samle trådene
    sette sammen den overordnede sammenhengen i noe basert på mange forskjellige opplysninger
    • samle trådene i etterforskningen;
    • nemnda skal samle trådene i det komplekse spørsmålet
  • slå på tråden
    ringe opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    begynne igjen med noe en har gjort tidligere
    • ta opp tråden fra forrige møte;
    • artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
    • ta opp tråden igjen med gamle venner
  • trekke i trådene
    dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
    • trekke i trådene i lokalmiljøet
  • uten en tråd
    helt naken
Artikkelside

sekketralle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

høy tralle (1 med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned for transport av mindre kolli;
Artikkelside

sekkehjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

høy tralle (1 med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned for transport av mindre kolli;
Eksempel
  • de flyttet kartonger med hjelp av sekkehjulet
Artikkelside

Nynorskordboka 123 oppslagsord

felles 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (til) félags; genitiv av felag

Tyding og bruk

  1. rekneskap, kostnad, utlegg som er sams for fleire
    Døme
    • dette går på fellesen;
    • skriv det på fellesen

Faste uttrykk

  • ha til felles
    dele interesser; ha same eigenskapar; likne i utsjånad
Artikkelside

felles 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ha felles interesser, syn, vener, kultur;
  • ved felles innsats;
  • til felles beste;
  • ha mykje, lite felles – av interesser og liknande
Artikkelside

ulvestamme

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

gruppe ulv med felles opphav
Artikkelside

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvinga til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

økumenisk

adjektiv

Opphav

av gresk oikoumenikos ‘verdsfemnande’; jamfør økumene

Tyding og bruk

som gjeld samarbeid mellom dei kristne kyrkjesamfunna;

Faste uttrykk

  • den økumeniske patriarken
    patriarken av Konstantinopel
  • økumenisk rørsle
    rørsle som freistar å samle dei kristne kyrkjesamfunna om det dei har felles
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa
Artikkelside

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
    Døme
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar;
    Døme
    • speidartropp
  4. gruppe personar (under felles leiing);
    Døme
    • den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
    • samle troppane

Faste uttrykk

  • i samla tropp
    saman, som éi gruppe
    • dei kom i samla tropp
Artikkelside
Side 1 av 23