Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
362 treff

Bokmålsordboka 228 oppslagsord

felles 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt til félags

Betydning og bruk

bare i uttrykket
Eksempel
  • vi har ingenting til felles lenger

Faste uttrykk

  • ha til felles
    ha sammenfallende interesser eller egenskaper;
    ligne i utseende
Artikkelside

felles 2

adjektiv

Betydning og bruk

gjensidig, som en har sammen
Eksempel
  • minste felles multiplum – se multiplum;
  • levere en felles besvarelse – samlet;
  • ha felles inngang;
  • vår felles venn;
  • ha felles interesser;
  • til felles glede og nytte

Faste uttrykk

  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
Artikkelside

felle 3

verb

Opphav

norrønt fella

Betydning og bruk

  1. få til å falle
    Eksempel
    • felle trær;
    • bli felt i straffefeltet
  2. drepe
    Eksempel
    • felle en elg
  3. få til å gå av;
    Eksempel
    • felle regjeringen
  4. i jus: bevise skyld
    Eksempel
    • fingeravtrykkene felte ham
  5. Eksempel
    • felle en dom
  6. la falle, miste
    Eksempel
    • felle tårer
  7. minske ved å strikke to masker sammen til én
    Eksempel
    • fell hver tiende maske;
    • begynne å felle
  8. Eksempel
    • felle sammen to trestykker;
    • felle inn en bjelke

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte et strikketøy
  • felle ut
    1. skille ut
      • oppløsningen i væsken ble felt ut
    2. dra ut
      • felle ut bladet på lommekniven
Artikkelside

likhetstrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

felles eller lik egenskap
Eksempel
  • det er mange likhetstrekk mellom søsknene;
  • denne romanen har flere likhetstrekk med forfatterens andre romaner
Artikkelside

tverrkulturell

adjektiv

Betydning og bruk

som går på tvers av kulturelle grenser;
som gjelder eller er felles for flere kulturer
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt;
    • det ble brått mørkere ute;
    • de var ute til himmelen var på sitt mørkeste
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside

urspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldste felles språktrinn for flere nærstående språk
Artikkelside

urnordisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

felles nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som de nåværende nordiske språkene har utviklet seg fra
Eksempel
  • ordet fins i urnordisk
Artikkelside

valuta

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin valere ‘være verd’

Betydning og bruk

  1. et lands myntsort
    Eksempel
    • en felles valuta for alle landene i området;
    • fremmed valuta
  2. utenlandsk betalingsmiddel
    Eksempel
    • skaffe seg valuta til en utenlandsreise
  3. verdi som et verdipapir lyder på

Faste uttrykk

  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • valuta for pengene
    vederlag for det en har investert
    • tilskuerne fikk lite valuta for pengene
Artikkelside

vassdrag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

system av sammenhengende bekker, elver og innsjøer som har felles utløp
Eksempel
  • kalking av vassdraget
Artikkelside

Nynorskordboka 134 oppslagsord

felles 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (til) félags; genitiv av felag

Tyding og bruk

  1. rekneskap, kostnad, utlegg som er sams for fleire
    Døme
    • dette går på fellesen;
    • skriv det på fellesen

Faste uttrykk

  • ha til felles
    dele interesser; ha same eigenskapar; likne i utsjånad
Artikkelside

felles 2

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ha felles interesser, syn, vener, kultur;
  • ved felles innsats;
  • til felles beste;
  • ha mykje, lite felles – av interesser og liknande
Artikkelside

likskapstrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

felles eller lik eigenskap
Døme
  • det finst fleire tydelege likskapstrekk mellom mora og dottera;
  • den nye bilmodellen har mange likskapstrekk med den førre
Artikkelside

tverrkulturell

adjektiv

Tyding og bruk

som går på tvers av ulike kulturelle grenser;
som gjeld eller er felles for fleire kulturar
Artikkelside

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • ha fire timars tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgåve
    Døme
    • alle tok sin tørn på dugnaden
  3. Døme
    • vi hadde ein strid tørn i skogen i dag
Artikkelside

fane

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’

Tyding og bruk

  1. dekorert tøystykke festa på ei stong, brukt som samlingsmerke for foreining eller liknande;
    Døme
    • gå i tog med flagg og faner;
    • lage ei ny fane til idrettslaget
  2. del av skiljekort i kartotek som stikk opp
  3. del av opna internettside (med namn på sida)
    Døme
    • ha fleire faner opne;
    • opne ei ny fane
  4. skråstrek på note

Faste uttrykk

  • halde fana høgt
    forsvare eller kjempe for visse prinsipp
    • halde det frie ords fane høgt
  • samle seg under fanene
    samle seg om ei felles kampsak
Artikkelside

styk-

prefiks

Opphav

norrønt stjúp (stjúk-, stýk-)

Tyding og bruk

prefiks (1) i slektskapsord som uttrykkjer relasjonen mellom barn og den nye partnaren til ein forelder eller mellom barn som har éin felles forelder;
Artikkelside

kollektivbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kollektiv (1 og bruk (2

Tyding og bruk

stort gardsbruk som byggjer på felles innsats av bøndene med omsyn til arbeid og kapital og deling av overskotet;
jamfør kolkos
Døme
  • kollektivbruka i det tidlegare Sovjetunionen
Artikkelside

vassdrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

system av samanhengande bekker, elvar og innsjøar som har felles utløp
Døme
  • utbygging av vassdraget
Artikkelside

valuta

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin valere ‘vere verd’

Tyding og bruk

  1. myntslag i eit land
    Døme
    • ein felles valuta for alle landa i området;
    • framand valuta
  2. utanlandsk betalingsmiddel
    Døme
    • skaffe seg valuta til ei utanlandsreise
  3. verdi som eit verdipapir lyder på

Faste uttrykk

  • hard valuta
    1. sterkt etterspurd valuta
    2. noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • valuta for pengane
    vederlag for det ein har investert
    • tilskodarane fekk lite valuta for pengane
Artikkelside