Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

falme

verb

Opphav

norrønt fǫlna ‘blekne, visne’

Betydning og bruk

miste glansen eller fargen;
tape seg;
Eksempel
  • stoffet er falmet;
  • sollyset har falmet møblene;
  • æren har falmet etter hvert
  • brukt som adjektiv
    • en falmet skjønnhet

Nynorskordboka 5 oppslagsord

falme

falma

verb

Opphav

norrønt fǫlna ‘bleikne, visne’

Tyding og bruk

miste fargen eller glansen;
tape seg;
Døme
  • tøyet har falma;
  • sollyset har falma sofaen;
  • glansen har falma etter kvart
  • brukt som adjektiv
    • ein falma genser;
    • ei falma filmstjerne

utvaska

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om klede: sliten og falma av mykje eller hard vask
    Døme
    • ei utvaska T-skjorte
  2. som er skyldvekk
    Døme
    • utvaska sand
  3. som er vunnen ut ved spyling eller liknande
    Døme
    • utvaska gull

fådd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av (3

Tyding og bruk

  1. bleikt;
    falma, vissen
    Døme
    • fådd tøy, gras
  2. sjukleg å sjå til;

gusten

adjektiv

Tyding og bruk

(sjukleg) gråbleik eller gulbleik;
Døme
  • vere gusten i ansiktet;
  • gusten hudfarge

glorie

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

same opphav som gloria

Tyding og bruk

  1. i kristen kunst: ring av lys kring hovudet på ein heilag person;
  2. i overført tyding: ære, ry, vyrdnad, høg posisjon
    Døme
    • miste glorien;
    • glorien har falma