Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

erosjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av erodere

Betydning og bruk

  1. prosess der vann, is, vind eller lignende tærer på eller bryter ned jordoverflaten og fører med seg det avslitte materialet;
    jamfør forvitring
    Eksempel
    • økt erosjon i kystområdene;
    • større vannføring i elvene kan føre til kraftigere erosjon
  2. gradvis nedbryting av tann, vev eller lignende ved kjemisk eller fysisk påvirkning
    Eksempel
    • dental erosjon
  3. gradvis nedbryting av metall ved mekanisk påvirkning av strømmende væsker eller gasser, forurensning eller lignende

peneplan

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk peneplain, fra latin paene ‘nesten’ og engelsk plain ‘slette’

Betydning og bruk

sletteland dannet ved erosjon

høstpløying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å pløye (2, 1) om høsten
Eksempel
  • mindre høstpløying fører til mindre erosjon

forvitring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mildvær har bidratt til raskere forvitring av fjellet
  2. Eksempel
    • forvitring av det norske shipping miljøet;
    • oppsplitting og forvitring av kompetanse og verdier

erodere

verb

Opphav

av latin eks- og rodere ‘gnage’

Betydning og bruk

  1. om vann, is, vind og lignende: tære, oppløse eller bryte ned jordoverflaten og forflytte det oppløste materialet;
    Eksempel
    • sjøvannet har erodert steinen og gravd ut huler
  2. bli oppløst og ført bort av vann, vind, is eller lignende
    Eksempel
    • steinen er i ferd med å erodere bort;
    • kystområder som eroderer
  3. gradvis slite ned tann, vev eller lignende ved kjemisk eller fysisk påvirkning
    Eksempel
    • emaljen på tennene blir erodert bort
  4. om metall: gradvis slites ned ved mekanisk påvirkning av strømmende væsker eller gasser, forurensning eller lignende
    Eksempel
    • ubåten eroderer med årene

eksogen

adjektiv

Opphav

gjennom nylatin; fra gresk ekso- ‘utenfor’ og -gen

Betydning og bruk

som har ytre opphav eller årsak;
som virker utenfra;
til forskjell fra endogen
Eksempel
  • eksogen sykdom;
  • eksogen variabel;
  • erosjon er en eksogen prosess

dental 2

adjektiv

Opphav

av latin dens ‘tann’

Betydning og bruk

  1. som hører til eller gjelder tennene
    Eksempel
    • dental erosjon
  2. om språklyd: som blir uttalt med tunga mot tennene
    Eksempel
    • dentale konsonanter

ablasjon

substantiv hankjønn

Uttale

ablasjoˊn

Opphav

av latin ablatio ‘fjerning’

Betydning og bruk

  1. i geologi: fjerning av overflatemateriale ved smelting, fordamping og erosjon
  2. i medisin: avbrytelse av elektrisk ledningsvei i hjertet ved hjelp av elektrisk strøm, radiobølger eller kjemiske stoffer

Nynorskordboka 6 oppslagsord

erosjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av erodere

Tyding og bruk

  1. prosess der vatn, is, vind eller liknande tærer på eller bryt ned jordoverflata og fører med seg det avslitne materialet;
    jamfør forvitring
    Døme
    • plante tre for å motverke erosjon;
    • området er sterkt utsett for erosjon
  2. gradvis sliting eller nedbryting av tann, vev eller liknande ved kjemisk eller fysisk påverknad
    Døme
    • dental erosjon
  3. gradvis sliting eller nedbryting av metall ved mekanisk påverknad av strøymande væsker eller gassar, forureining eller liknande

peneplan

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk peneplain, frå latin paene ‘nesten’ og engelsk plain ‘slette’

Tyding og bruk

sletteland laga av erosjon

haustpløying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å pløye etter at vekstperioden er slutt
Døme
  • mindre haustpløying gjer mindre erosjon

ablasjon

substantiv hankjønn

Uttale

ablasjoˊn

Opphav

av latin ablatio ‘fjerning’

Tyding og bruk

  1. i geologi: fjerning av overflatemateriale ved smelting, fordamping og erosjon
  2. i medisin: avbryting av elektrisk leiingsveg i hjartet ved hjelp av elektrisk straum, radiobølgjer eller kjemiske stoff

forvitring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forvitre (1);
    smuldring, erosjon (1)
    Døme
    • forvitringa har spissa fjella
  2. Døme
    • ei forvitring av velferdssamfunnet;
    • forvitringa av passasjergrunnlaget

erodere

erodera

verb

Opphav

av latin eks- og rodere ‘gnage’

Tyding og bruk

  1. om vatn, is, vind og liknande: tære, løyse opp eller bryte ned jordoverflata og frakte vekk det oppløyste materialet;
    Døme
    • sandstormane eroderer landskapet;
    • elva veks ved å erodere botnen av dalen
  2. bli løyst opp og ført bort av vatn, vind, is eller liknande
    Døme
    • jorda er erodert bort;
    • i dag er fjellet over hola erodert bort
  3. gradvis slite ned tann, vev eller liknande ved kjemisk eller fysisk påverknad
    Døme
    • sitronsyre eroderer emaljen på tennene
  4. om metall: gradvis slitast ned ved mekanisk påverknad av strøymande væsker eller gassar, forureining eller liknande