Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

erklære

verb

Opphav

fra tysk ‘gjøre klar’

Betydning og bruk

uttale offentlig;
fastslå formelt;
Eksempel
  • landet erklærte sin uavhengighet;
  • vedtaket ble erklært ugyldig;
  • erklære krig;
  • erklære seg uenig i noe

ytringsfrihet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

menneskerettighet som erklærer retten til å uttrykke sine meninger eller sitt livssyn

brev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréf; av middelalderlatin breve (scriptum) ‘kort (skriv)'

Betydning og bruk

  1. skriftlig melding sendt med posten i konvolutt
    Eksempel
    • skrive brev;
    • sende brev til noen;
    • få brev i posten;
    • motta anonyme brev
  2. skrift som opprinnelig var fra en apostel til en menighet eller person
    Eksempel
    • Paulus’ brev til romerne;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. dokument (1) som hjemler, bekrefter, erklærer noe
    Eksempel
    • få brev på noe

Faste uttrykk

  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen

pantebrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dokument som erklærer at en eiendom er pantsatt

dødsformodningsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom (1, 1) som erklærer en person for å være død (2, 1) når vedkommende har vært savnet lenge

forsamlingsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

menneskerettighet som erklærer retten til å møtes i forsamlinger
Eksempel
  • forsamlingsretten er grunnlovsfestet

forsamlingsfrihet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

menneskerettighet som erklærer retten til å møtes i forsamlinger
Eksempel
  • forsamlingsfriheten er lovfestet i grunnloven

konnossement

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; fra latin cognoscere ‘lære å kjenne, erkjenne’

Betydning og bruk

dokument der en skipsfører erklærer at han har fått om bord visse varer, og forplikter seg til å levere dem til rette vedkommende på bestemmelsesstedet

Nynorskordboka 6 oppslagsord

erklære

erklæra

verb

Opphav

frå tysk ‘gjere klar’

Tyding og bruk

uttale offentleg;
formelt slå fast;
Døme
  • erklære at ein er kandidat til vervet;
  • erklære området som smittefarleg;
  • erklære krig

ytringsfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

menneskerett som erklærer retten til å uttrykkje meiningane sine eller livssynet sitt

pantebrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dokument som erklærer at ein eigedom er pantsett

forsamlingsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

menneskerett som erklærer retten til å kome saman i forsamlingar
Døme
  • forsamlingsretten er grunnlovsfesta

forsamlingsfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

menneskerett som erklærer retten til å møtast i forsamlingar
Døme
  • forsamlingsfridom er lovfesta i grunnlova

konnossement

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; frå latin cognoscere ‘lære å kjenne’

Tyding og bruk

dokument der ein skipsførar erklærer at han har fått om bord visse varer, og forpliktar seg til å levere dei til rette vedkomande på mottakarstaden