Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
320 treff

Bokmålsordboka 162 oppslagsord

energi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk av en ‘i’ og ergon ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. evne som et fysisk system har til å utføre arbeid (4)
    Eksempel
    • elektrisk energi;
    • mekanisk energi;
    • frigjøre energi;
    • energien i mat og drikke måles i kalorier
  2. energi (1) brukt som ressurs av mennesker;
    Eksempel
    • sola gir oss energi i form av lys og varme
  3. kraft og iver til å drive på;
    Eksempel
    • være full av energi;
    • vise energi

Faste uttrykk

Artikkelside

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse, klemme;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst
Artikkelside

stråling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølger eller partikler

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølger
  • infrarød stråling
    elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 0,7 mikrometer og ca. 1 millimeter;
    varmestråling
  • ioniserende stråling
    stråling av fotoner eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl
  • kosmisk stråling
    partikler fra et sted utenfor jorda som treffer atmosfæren med svært høy fart
  • radioaktiv stråling
    stråling fra atomkjerne som kan være helseskadelig
Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Betydning og bruk

  1. det å være varm (1);
    (forholdsvis) høy temperatur
    Eksempel
    • varmen fra ovnen;
    • skru på varmen;
    • sol og varme;
    • 30 graders varme;
    • en blir slapp i varmen;
    • holde varmen i kroppen;
    • steke noe ved jevn varme;
    • vi sitter inne i varmen
  2. Eksempel
    • betale for varme
  3. det å være varm (6)
    Eksempel
    • bli møtt med varme;
    • kjærlighet og varme;
    • varmen i smilet
  4. ild, bål
    Eksempel
    • gjøre opp varme;
    • kaste noe på varmen;
    • la varmen gå ut
  5. i fysikk: energi som skriver seg fra uordnet bevegelse i molekylene eller atomene i en stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i et fellesskap
    • han er forlengst godtatt og tatt inn i varmen;
    • komme inn i varmen til befolkningen på stedet
Artikkelside

termisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; av gresk thermos ‘varm’

Betydning og bruk

som har med temperaturforhold eller varme å gjøre
Eksempel
  • termisk energi

Faste uttrykk

  • termisk ekvator
    linje rundt jorden som går gjennom stedene med høyest middeltemperatur på hver meridian
  • termisk forurensning
    det at luft eller vann blir tilført for mye varme, slik at den økologiske balansen blir endret
  • termisk kraftverk
Artikkelside

skifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Betydning og bruk

  1. det å bytte om, endre på eller avløse;
    Eksempel
    • skifte i toppledelsen
  2. oppgjør, deling av bo (2, 1) eller annet sameie;
    jamfør jordskifte
    Eksempel
    • holde skifte i et bo
  3. jordstykke på en gård der en i en viss omløpstid dyrker forskjellige vekster fra år til år
  5. om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

  • grønt skifte
    gjennomgripende endring i mer miljøvennlig retning
    • få næringslivet til å delta i det grønne skiftet;
    • et grønt skifte vil kreve store mengder fornybar energi
  • takke for skiftet
    takke for samværet under måltidet
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside

potensiell

adjektiv

Betydning og bruk

som eksisterer som en mulighet, utviklingsdyktig
Eksempel
  • landet er en potensiell stormakt

Faste uttrykk

Artikkelside

overmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opprinnelig ‘for stort mål’

Betydning og bruk

svært rikelig mål (1, 1);
overflod, overskudd
Eksempel
  • et overmål av energi

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
  • til overmål
    i svært høy grad;
    til gangs
    • lykkes til overmål
Artikkelside

mølle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mylna, av senlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; beslektet med male (1

Betydning og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der en knuser eller maler noe, særlig korn;
  2. maskin som omgjør en form for arbeid eller energi til en annen form
  3. et slags brettspill;

Faste uttrykk

  • den som kommer først til mølla, får først malt
    den som er først ute, får noe først;
    det har fordeler å være først ute
  • først til mølla
    brukt for å si at den som er først ute, får noe først;
    jamfør den som kommer først til mølla, får først malt
    • for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
  • få vann på mølla
    få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før;
    bli ivrig
Artikkelside

Nynorskordboka 158 oppslagsord

energi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk energeia av en ‘i’ og ergon ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. evne som eit fysisk system har til å gjere arbeid (4);
    arbeid utført av eit fysisk system
    Døme
    • elektrisk energi;
    • mekanisk energi;
    • frigjere energi;
    • energien i mat og drikke blir målt i kaloriar
  2. energi (1) brukt som ressurs av menneske;
    Døme
    • mangel på energi i landet
  3. kraft og iver til å drive på;
    Døme
    • vere full av energi

Faste uttrykk

Artikkelside

mylne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, frå seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
  2. maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
  3. slags brettspel;
Artikkelside

mølle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, av seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
  2. maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
  3. slags brettspel;

Faste uttrykk

  • den som kjem først til mølla, får først male
    den som er først ute, får noko først;
    det har fordelar å vere først ute
  • først til mølla
    brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
    jamfør den som kjem først til mølla, får først male
    • det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
  • få vatn på mølla
    få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
    bli ivrig
Artikkelside

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Tyding og bruk

  1. det å vere varm (1);
    (heller) høg temperatur;
    Døme
    • varme frå omnen;
    • skru på varmen i eit rom;
    • våren er her med sol og varme;
    • halde varmen i kroppen;
    • steikje med jamn varme
  2. Døme
    • betale for varme
  3. det å vere varm (6)
    Døme
    • bli møtt med varme;
    • varmen i smilet
  4. eld, bål
    Døme
    • gjere opp varme;
    • kaste noko på varmen;
    • la varmen gå ut;
    • varmen er laus!
  5. i fysikk: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla eller atoma i ein stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i eit fellesskap
    • bli teken inn i varmen i lokalmiljøet;
    • ho er komen inn i varmen på landslaget
Artikkelside

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fort – kroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utvikla – kroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok
Artikkelside

stråling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølgjer eller partiklar

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølgjer
    • synleg lys er døme på elektromagnetisk stråling
  • infraraud stråling
    elektromagnetisk stråling med bølgjelengd mellom 0,7 mikrometer og ca. 1 millimeter;
    varmestråling
  • ioniserande stråling
    stråling av foton eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere eit atom eller molekyl
  • kosmisk stråling
    partiklar frå ein stad utanfor jorda som treffer atmosfæren med svært høg fart
  • radioaktiv stråling
    stråling frå atomkjerne som kan vere helseskadeleg
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside

potensiell

adjektiv

Tyding og bruk

som kan bli mogleg, til røyndom;
utviklingsfør, latent
Døme
  • ei potensiell stormakt

Faste uttrykk

  • potensiell energi
    stillingsenergi
Artikkelside

maskin

substantiv hokjønn eller hankjønn

Uttale

masjiˊn

Opphav

gjennom latin machina; frå gresk makhana, mekhane ‘verktøy’

Tyding og bruk

  1. apparat som gjer om tilført energi til mekanisk arbeid eller til andre former for energi
    Døme
    • brevet var skrive på maskin;
    • eg syr helst på maskin og ikkje for hand
  2. motor, særleg i framkomstmiddel
    Døme
    • det er ein feil på maskinen
  3. maskinrom i fartøy
    Døme
    • gå ned i maskinen
  4. framkomstmiddel, særleg fly eller helikopter
    Døme
    • flyselskapet må setje inn ein ny maskin på strekninga
  5. effektivt apparat (3);
  6. noko stort og effektivt, men upersonleg

Faste uttrykk

  • for eigen maskin
    ved eiga hjelp;
    ved å bruke eigne krefter
    • skipet kom seg i hamn for eigen maskin etter grunnstøytinga;
    • han kom seg ut av senga for eigen maskin
  • for full maskin
    med heile kapasiteten eller alle kreftene sine
    • produksjonen går for full maskin
  • for halv maskin
    med berre halvparten av kapasiteten eller kreftene sine
    • han arbeider berre for halv maskin
  • som ein maskin
    effektivt, mekanisk og svært uthaldande
    • ho jobbar vanlegvis som ein maskin
Artikkelside

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (2

Tyding og bruk

  1. det å leve;
    levande tilstand, eksistens, tilvære
    Døme
    • halde liv i noko;
    • redde livet;
    • risikere liv og lemer;
    • ta livet av nokon;
    • ta sitt eige liv;
    • kjempe for livet;
    • ta livet med ro;
    • bøte med livet;
    • det står om livet;
    • det gjeld livet;
    • det er livet om å gjere;
    • livet går vidare;
    • er det liv på Mars?
  2. livleg rørsle eller verksemd;
    livskraft, energi, iver
    Døme
    • eit yrande liv;
    • det var liv og røre på torget;
    • det er så mykje liv i kattungane;
    • etter ein kvil kom det liv i dei att;
    • skildringa var full av liv
  3. Døme
    • eit langt liv;
    • bu på same plassen heile livet;
    • det er det beste eg har smakt i mitt liv!
  4. måte å leve på;
    livsform
    Døme
    • eit roleg liv;
    • leve sitt eige liv;
    • eit liv i fattigdom;
    • livet i gamle dagar;
    • livet på moen
  5. område for menneskeleg verksemd
    Døme
    • det praktiske livet
  6. moro, leven
    Døme
    • er det noko liv i byen?
  7. noko som lever;
    levande skapning
    Døme
    • det var ikkje eit liv å sjå
  8. tenkt tilvære etter døden
    Døme
    • ha von om eit æveleg liv;
    • i det neste livet
  9. kropp
    Døme
    • få ein skrekk i livet;
    • har du ingen kjensler i livet?
  10. (nedre del av) overkropp;
    Døme
    • vere lang i livet;
    • smal om livet;
    • ta nokon rundt livet;
    • buksa er vid i livet
  11. mage, buk
    Døme
    • få litt mat i livet
  12. Døme
    • barnet i mors liv
  13. (ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
    livstykke på klesplagg
    Døme
    • bunaden har svart stakk og raudt liv

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikkje
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • gå på livet laus
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha rett til å eksistere
  • ha ni liv
    opphavleg om kattar: vere seigliva
  • halde frå livet
    halde (nokon) på avstand
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • i live
    levande, verksam, i funksjon
    • halde seg i live;
    • ho vart funnen i live
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko
  • kjenne liv
    merke at fosteret rører på seg
  • kome nærmare inn på livet
    bli betre kjend med
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
  • livs levande
    tydeleg i live;
    lys levande
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje til livs
    ete og drikke;
    fortære
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • vere fare for at nokon kan døy
      • det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
    • vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
      • det synest å stå om livet for fiskerinæringane
  • stå til liv
    gå (nokolunde) bra
  • til live
    til ein aktiv og levande tilstand
    • vekkja verkstaden til live att;
    • aksjonen vakna til live;
    • la draumen kome til live
  • vere liv laga
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv lage
    • verksemda er liv laga
  • vere ute på livet
    feste, rangle
  • vilje til livs
    • ynskje eller prøve å ta livet av
      • han hadde mange fiendar som ville han til livs
    • få slutt på
      • det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside
Side 1 av 17