Avansert søk

77 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

embetsmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med høyere stilling i staten eller innen annen offentlig administrasjon;
jamfør embetskvinne

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammelengelsk; fra latin av stabulum ‘stall’

Betydning og bruk

om eldre forhold: høy embetsmann i hirden til de nordiske kongene, opprinnelig ansvarlig for kongens stallvesen
Eksempel
  • etter 1299 var det var det ikke noen stallarer i Norge

kardinal

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kardináli; fra latin ‘fornemst, viktigst’, av cardo ‘dørtapp, det noe dreier seg om’

Betydning og bruk

høyeste embetsmann i den katolske kirke nest etter paven

Faste uttrykk

  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, betegnelse på et romersk administrativt distrikt som det i den eldste tiden fantes tre av; jamfør tri-

Betydning og bruk

i antikken: romersk embetsmann

stattholder

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsmann som styrte en provins eller et landområde på vegne av en statssjef eller en sentralregjering

stiftamtmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

til 1918: amtmann som var høyeste embetsmann i et stift (2

skattefogd, skattefut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsmann i fylke eller større by som har ansvaret for å kreve inn skatter og avgifter

visekonge

substantiv hankjønn

Opphav

av vise-

Betydning og bruk

om eldre eller utenlandske forhold: fyrstelig person eller høy embetsmann som representerer kongen når kongen selv oppholder seg i utlandet

prefekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av pre- og facere ‘gjøre’, egentlig ‘foresatt’

Betydning og bruk

  1. i det gamle Roma: betegnelse for visse høyere embetsmenn
  2. i Frankrike: øverste embetsmann i et departement (3)

lordkansler

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk Lord (High) Chancellor

Betydning og bruk

engelsk embetsmann som blant annet er president i Overhuset og høyeste dommer i landet

Nynorskordboka 40 oppslagsord

embetsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med høgare stilling i staten eller innan annan offentleg administrasjon;
jamfør embetskvinne

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin, av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallarar tilsett etter 1299

kardinal

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kardináli; frå latin ‘viktigast’, av cardo ‘dørhengsle, det noko dreier seg om’

Tyding og bruk

øvste embetsmann i den katolske kyrkja etter paven

Faste uttrykk

  • havets kardinal
    hummar
    • fiskehandlarane tek seg godt betalt for havets kardinal

visekonge

substantiv hankjønn

Opphav

av vise-

Tyding og bruk

om eldre eller utanlandske forhold: fyrsteleg person eller høg embetsmann som representerer kongen når kongen sjølv held seg i eit anna land som han òg rår over

tribun

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tribunus, av tribus, nemning på eit romersk administrativt distrikt som det i den eldste tida fanst tre av; jamfør tri-

Tyding og bruk

i antikken: romersk embetsmann

statthaldar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som stad (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: embetsmann som styrte ein provins eller eit landområde på vegner av ein statssjef eller ei sentralregjering

skattefut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: embetsmann i eit fylke eller ein større by som har ansvaret for å krevje inn skattar og avgifter

magistrat

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘embete, embetsmann’, av magister

Tyding og bruk

til 1922: statleg styresmakt i byane

pasja

substantiv hankjønn

Opphav

frå tyrkisk; opphavleg frå persisk

Tyding og bruk

om eldre forhold: ærestittel for høg tyrkisk embetsmann i Det osmanske riket

hoffmarskalk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

embetsmann som er leiar for den daglege administrasjonen og sjef for dei tilsette ved hoffet