Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
87 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

elev

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élever ‘oppdra’

Betydning og bruk

  1. person som får undervisning
    Eksempel
    • antall elever i grunnskolen går ned;
    • lærere og elever;
    • en pliktoppfyllende elev
  2. Eksempel
    • han var en elev av Gaudi
Artikkelside

ordenselev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev som har til oppgave å holde klasserommet i orden
Eksempel
  • han er ordenselev denne uka
Artikkelside

ordensmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mann med orden (2) i sakene
  2. elev som har til oppgave å holde klasserommet i orden;
    Eksempel
    • hun er ordensmann denne uka
Artikkelside

læringsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fastsatt mål for kunnskap eller ferdighet som en elev skal oppnå innenfor et område
Artikkelside

spørsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og I mål

Betydning og bruk

  1. spørrende setning eller ytring
    Eksempel
    • stille en et spørsmål;
    • rette et spørsmål til en;
    • et nærgående spørsmål;
    • et retorisk spørsmål – se retorisk;
    • hver elev fikk tre spørsmål til eksamen – oppgaver i spørsmålsform
  2. sak som er gjenstand for drøfting, problem
    Eksempel
    • utenrikspolitiske spørsmål;
    • stridsspørsmål;
    • brennbare spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noe annet;
    • spørsmålet er om vi vil ha det slik – det saken gjelder;
    • det er bare (et) spørsmål om dager – det dreier seg bare om;
    • det er bare et spørsmål om penger
    • noe som er usikkert
      • det er et annet spørsmål;
      • om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjørende punktet
Artikkelside

sjøkadett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev som utdanner seg til sjøoffiser
Artikkelside

sikh

substantiv hankjønn

Opphav

hindi ‘elev, disippel’

Betydning og bruk

medlem av religionssamfunn i Punjab i India
Artikkelside

talentfull

adjektiv

Betydning og bruk

som eier eller viser talent
Eksempel
  • en talentfull elev;
  • et talentfullt musikkstykke
Artikkelside

avgangselev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev som skal avslutte skolegangen;
jamfør avgang (2)
Artikkelside

særskilt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hver elev fikk særskilt behandling;
    • ha en særskilt interesse for noe
  2. som adverb:
    Eksempel
    • styret behandlet saken særskilt
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

elev

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élever ‘oppsede’

Tyding og bruk

  1. person som får undervisning
    Døme
    • kvar elev skal prøvast i minst eitt fag;
    • lærarar og elevar
  2. Døme
    • han var ein elev av Picasso
Artikkelside

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Lehrling, opphavleg ‘elev’; jamfør lære (3

Tyding og bruk

person som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren
Artikkelside

karakterbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok der karakterane til ein elev blir førte inn
Døme
  • ho grudde seg til å syne fram karakterboka
Artikkelside

bortebuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elev, student som ikkje bur hos foreldra under studia
Artikkelside

elevarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid utført av ein elev
Døme
  • elevarbeida vart viste fram i biblioteket
Artikkelside

medelev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elev som ein går i same klasse som
Artikkelside

hospitere

hospitera

verb

Opphav

av latin hospitari ‘ta inn (ein stad) som gjest’

Tyding og bruk

vere med i undervisninga berre i somme timar eller fag utan å vere fast elev
Artikkelside

hospitant

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av hospitere

Tyding og bruk

elev som hospiterer
Døme
  • han var hospitant i song ved konservatoriet
Artikkelside

befalselev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elev ved ein befalsskule
Artikkelside

fadder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk (ge)vadder(e); frå latin compater ‘(åndeleg) medfader’

Tyding og bruk

  1. person som er vitne ved dåp;
    Døme
    • dei har spurt henne om å vere fadder til barnet;
    • foreldre og fadrar
  2. person som hjelper ein som er yngre eller meir urøynd, i ein startfase
    Døme
    • kvar førsteklassing får ein eldre elev som fadder;
    • ho er fadder for den nytilsette;
    • dei nye studentane får tildelt ein fadder

Faste uttrykk

  • stå fadder for
    • vere fadder ved dåpen
      • eg stod fadder for nevøen min
    • vere med på å få fram
      • han stod fadder for den nye lova
Artikkelside
Side 1 av 6