Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

eksekvere

verb

Opphav

av latin exsequi ‘følge etter, fullføre’

Betydning og bruk

  1. iverksette en dom, straff eller lignende;
    Eksempel
    • eksekvere en dødsdom
  2. utføre en instruks eller et program i en datamaskin

eksekusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin exsequi; jamfør eksekvere

Betydning og bruk

  1. iverksetting av straff, særlig henrettelse
    Eksempel
    • offentlig eksekusjon;
    • vi var til stede ved eksekusjonene

eksekutor

substantiv hankjønn

Uttale

eksekuˊtor, i flertall eksekuˊtorer eller  eksekutoˊrer

Opphav

fra latin; jamfør eksekvere

Betydning og bruk

  1. person eller myndighet som utfører en eksekusjon (1)
  2. person som ved bestemmelse i testamentet er innsatt til å skifte et dødsbo;

fullbyrde

verb

Opphav

fra lavtysk; etterleddet beslektet med bære (1

Betydning og bruk

sette i verk, utføre;
fullføre, eksekvere
Eksempel
  • fullbyrde dommen
  • brukt som adjektiv
    • fullbyrdet voldtekt

Nynorskordboka 4 oppslagsord

eksekvere

eksekvera

verb

Opphav

av latin exsequi ‘følgje etter, fullføre’

Tyding og bruk

  1. setje i verk ein dom, ei straff eller liknande;
    Døme
    • vente på at dødsdomen skal bli eksekvert
  2. utføre ein instruks eller eit program i ei datamaskin

eksekusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin exsequi; jamfør eksekvere

Tyding og bruk

  1. iverksetjing av straff, særleg avretting
    Døme
    • eksekusjonen av den dødsdømte fangen;
    • elektrisk eksekusjon

eksekutor

substantiv hankjønn

Uttale

eksekuˊtor, i fleirtal eksekuˊtorar eller  eksekutoˊrar

Opphav

frå latin; jamfør eksekvere

Tyding og bruk

  1. person eller organ som utfører ein eksekusjon (1)
  2. person som etter testamentet er sett til å skifte eit dødsbu;

fullbyrde

fullbyrda

verb

Opphav

frå lågtysk; etterleddet samanheng med bere (3

Tyding og bruk

setje i verk, utføre;
fullføre, eksekvere
Døme
  • fullbyrde straffa
  • brukt som adjektiv
    • ein fullbyrda dom