Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
54 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
dun
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dúnn
Betydning og bruk
liten og lett fuglefjær
Eksempel
fylle en pute med
dun
som etterledd i ord som
andedun
ærdun
tynt, mykt hår
Eksempel
antydning til dun på haka
fellesbetegnelse for fint og mykt hår-
eller
fjærlag
som etterledd i ord som
myrdun
Artikkelside
dune
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
duna
Betydning og bruk
gi fra seg en kraftig og knakende lyd
;
drønne
,
brake
(
2
II)
Eksempel
det duner og smeller
Artikkelside
hake
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
haka
;
beslektet
med
hake
(
2
II)
Betydning og bruk
framstående del av ansiktet nedenfor munnen
Eksempel
ha kløft i haka
;
opp med haka!
Faste uttrykk
få dun på haka
begynne å få skjeggvekst
begynne å bli voksen
Artikkelside
vær
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ver
‘fangstplass ved sjøen’
Betydning og bruk
strandsted som folk driver fiske fra
;
jamfør
fiskevær
(
1
I)
Eksempel
i Nord-Norge er det mange
vær
sted der en sanker egg og dun av sjøfugl
som etterledd i ord som
dunvær
eggvær
fuglevær
Artikkelside
dunlett
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lett som
dun
;
svært lett
Eksempel
dunlett nysnø
;
dunlette lydbilder
Artikkelside
boblestoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dobbelt stoff med innlegg av dun, vatt
eller lignende
Artikkelside
dunbløt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
bløt som
dun
Eksempel
dunbløt bark
Artikkelside
dunfjær
,
dunfjør
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dun
(1)
Eksempel
et lunt reir av dunfjær
Artikkelside
dundyne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dyne
(
1
I)
fylt med dun
Eksempel
sove i lune dundyner
Artikkelside
dunjakke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ytterjakke
fylt med
dun
(1)
Eksempel
dunjakken varmet godt
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
dun
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dúnn
Tyding og bruk
lita og lett fuglefjør
Døme
fylle ei pute med dun
som etterledd i ord som
andedun
ærdun
fint, mjukt hår
Døme
guten har nokre dun på haka
samnemning for fint og mjukt hår-
eller
fjørlag
som etterledd i ord som
myrdun
Artikkelside
dun
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
døn
Tyding og bruk
døn
,
drøn
Døme
dunen av ein foss
Artikkelside
dune
duna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
duna
;
av
dun
(
2
II)
Tyding og bruk
dynje
,
brake
(
2
II
, 1)
Døme
det dunar og smell
;
elva dunar
Artikkelside
hake
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haka
;
samanheng
med
hake
(
2
II)
Tyding og bruk
framståande del av andletet nedanfor munnen
Døme
ha kløft i haka
;
glattraka hake
Faste uttrykk
få dun på haka
begynne å få skjeggvekst
begynne å bli vaksen
Artikkelside
vær
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ver
‘fangstplass ved sjøen’
Tyding og bruk
tilhaldsstad med hamn ved havet der folk samlar seg og driv fiske frå
;
jamfør
fiskevær
Døme
i Nord-Noreg er det mange vær
stad der ein sankar egg og dun av sjøfugl
som etterledd i ord som
dunvær
eggvær
fuglevær
Artikkelside
boblestoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stoff av to stofflag med innlegg av dun, vatt
eller liknande
Artikkelside
døn
,
dønn
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dynr
;
samanheng
med
dun
(
2
II)
og
dynje
Tyding og bruk
sterk, hol lyd med kraftig gjenlyd
;
drøn
,
dynjing
Døme
høyre
dønet
frå tora
Artikkelside
dynefyll
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
dyne
(
1
I)
Tyding og bruk
dun, fjører
eller liknande
til
fyll
(
2
II)
i
dyner
(
1
I)
Døme
bruke gåsedun til dynefyll
Artikkelside
dyne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýna
;
av
dun
(
1
I)
Tyding og bruk
fylt teppe til å ha over seg i ei seng
;
overbreisle
(2)
Døme
dyne og pute
;
pakke dyna godt rundt seg
;
kome seg opp av dynene
Artikkelside
føyk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
føykje
(
2
II)
Tyding og bruk
føykje
(
1
I
, 1)
,
fok
som etterledd i ord som
snøføyk
fykande dun
eller liknande
;
fykande
fnokk
frå plante
føykje
(
1
I
, 2)
,
hast
,
jag
Døme
alt gjekk i ein føyk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100