Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dukk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av dukke (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • han hev etter pusten mellom hvert dukk

Faste uttrykk

  • gå dukken
    bukke under;
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • risikere å gå dukken;
    • bedriften gikk dukken

dukke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør dykke

Betydning og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Eksempel
    • dukke for et slag;
    • dukke seg inn gjennom døren
  2. duppe ned i eller under vann
    Eksempel
    • dukke noen under;
    • dukke seg ned i isvannet
  3. sette grundig på plass, ydmyke
    Eksempel
    • han ble kraftig dukket
  4. gå under vann;
    Eksempel
    • ubåten dukket;
    • dukke etter noe

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    komme til syne, vise seg
    • gamle minner dukker fram;
    • det har dukket opp et problem;
    • hun dukker nok opp igjen
  • dukke ned i
    fordype seg i
    • dukke ned i arkivet
  • dukke under
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • regimet er i ferd med å dukke under;
    • stadig flere bedrifter vil dukke under
  • dukke unna
    holde seg unna, unngå
    • han rakk å dukke unna kuleregnet;
    • dukke unna fristelsene i en storby

gå dukken

Betydning og bruk

bukke under;
gå til grunne;
Se: dukk
Eksempel
  • risikere å gå dukken;
  • bedriften gikk dukken

Nynorskordboka 3 oppslagsord

dukk

substantiv hankjønn

Opphav

av dukke

Tyding og bruk

Døme
  • ein dukk ned til 300 meters djup

Faste uttrykk

  • gå dukken
    bukke under;
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • landet var i ferd med å gå dukken;
    • selskapet gjekk dukken

dukke

dukka

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør dykke

Tyding og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Døme
    • dukke for slaget
  2. duppe ned i eller under vatn
    Døme
    • dukke nokon under;
    • dukke seg i sjøen
  3. setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
    Døme
    • dukke nokon med bitande svar
  4. søkkje seg, gå under vatn;
    Døme
    • ubåten dukka;
    • dukke etter

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    kome til syne, vise seg
    • han dukka opp i nitida;
    • gamle minne dukka fram;
    • det har dukka opp ein uheldig situasjon
  • dukke ned i
    fordjupe seg i
    • dukke ned i detaljar
  • dukke under
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
    • stadig fleire verksemder dukka under
  • dukke unna
    halde seg unna, unngå
    • ho rakk å dukke unna ballen;
    • han dukka unna dei nærgåande spørsmåla

gå dukken

Tyding og bruk

bukke under;
gå til grunne;
Sjå: dukk
Døme
  • landet var i ferd med å gå dukken;
  • selskapet gjekk dukken