Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

dryppe

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt drjúpa; beslektet med dråpe

Betydning og bruk

  1. falle i dråper
    Eksempel
    • det drypper fra taket;
    • det regner ikke så mye, men det drypper litt;
    • svetten drypper fra pannen
  2. gi fra seg dråper
    Eksempel
    • krana drypper;
    • klærne er så våte at de drypper
  3. la falle dråpevis;
    påføre væske i dråper;
    væte med dråper
    Eksempel
    • pasienten må dryppe øynene hver dag;
    • dryppe en stek;
    • dryppe nesen
  4. komme i små mengder eller litt etter litt
    Eksempel
    • etter hvert begynte det å dryppe inn litt penger fra salget
  5. oppstå fordeler som en konsekvens av en større hendelse eller lignende
    Eksempel
    • i forbindelse med det nye anlegget kan det dryppe et oppdrag og to på de lokale bedriftene

dråpe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dropi; beslektet med dryppe

Betydning og bruk

  1. liten, rund eller pæreformet samling av væske
    Eksempel
    • dråpene rant nedover ruten;
    • tilsett noen dråper olivenolje
  2. medisin i væskeform som en måler opp eller bruker som dråper
    Eksempel
    • ta tre dråper fire ganger daglig
  3. liten mengde;
    Eksempel
    • en dråpe kaffe;
    • de gjorde alt for å få i seg en dråpe vann i varmen

Faste uttrykk

  • dråpen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste;
    utløsende kraft
    • raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene;
    • et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
  • edle dråper
    alkoholholdig drikke av høy kvalitet
    • spise lokale delikatesser sammen med edle dråper;
    • by gjestene på edle dråper
  • en dråpe i havet
    så lite at det ikke utgjør noen forskjell
  • ikke en dråpe
    ingen væske;
    ingenting
    • det er ikke en dråpe vann i bassenget;
    • de solgte ikke en dråpe olje til selskapet
  • til siste dråpe
    til det er helt tomt;
    så mye eller lenge som mulig
    • pumpe opp oljen til siste dråpe;
    • utnytte historien til siste dråpe
  • være like som to dråper vann
    være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre;
    være identiske
    • far og sønn var like som to dråper vann

sildre 3

verb

Opphav

av dialektalt silla ‘renne, dryppe’

Betydning og bruk

  1. renne med fin, sped lyd
    Eksempel
    • høre bekken sildre;
    • det sildret og rant vann alle steder
  2. i overført betydning: sive, strømme;
    Eksempel
    • musikken sildrer ut av høytalerne;
    • tynne gardiner lar lyset sildre inn;
    • la tiden sildre sakte forbi;
    • pengene fra oljeindustrien sildret inn i norsk økonomi

lekke

verb

Opphav

norrønt leka; trolig fra lavtysk lecken

Betydning og bruk

  1. renne, dryppe, sive ut gjennom mindre åpning
    Eksempel
    • lufta lekket ut av ballongen;
    • det lekker gass fra røret
  2. i overført betydning: bli kjent
    Eksempel
    • hemmeligheten lekket ut
  3. være utett, ha sprekker eller hull
    Eksempel
    • taket lekker;
    • spannet lekker;
    • lekke som en sil
  4. i overført betydning: røpe noe for noen
    Eksempel
    • enkeltpersoner og bedrifter har lekket strategisk kunnskap og utstyr til Øst-Europa

drople 2

verb

Opphav

av dråpe og dryppe

Betydning og bruk

dryppe smått
Eksempel
  • regnet dropler på vinduet

lakmus

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk lakmoes, av leken ‘dryppe av’ og moes ‘mos’

Betydning og bruk

fargestoff som utvinnes av visse lavarter og blir brukt til å finne ut om en løsning er sur eller basisk

nesedråpe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. medisin til å dryppe i nesa
    Eksempel
    • ta nesedråper mot allergi
  2. dråpe som renner ut eller henger fra nesa
    Eksempel
    • tørke vekk en nesedråpe

tiple

verb

Opphav

jamfør tippe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det tiplet og dryppet fra kranen

dryppende

adverb

Opphav

presens partisipp av dryppe

Betydning og bruk

brukt forsterkende: helt, fullstendig
Eksempel
  • dryppende våt;
  • det ble dryppende stille

drøfte

verb

Opphav

beslektet med dryppe; opprinnelig ‘riste korn i såld eller lignende slik at agner og støv skiller seg ut’

Betydning og bruk

  1. ta for seg og granske fra forskjellige sider;
    finne svar ved å diskutere ulike alternativer;
    Eksempel
    • drøfte et forslag;
    • styret drøftet ulike løsninger
  2. i matematikk: liste opp egenskapene til en funksjon (2)
  3. rense korn ved å riste slik at agner og rusk skiller seg ut

Nynorskordboka 23 oppslagsord

drype 1

drypa

verb

Opphav

jamfør norrønt drjúpa; samanheng med drope

Tyding og bruk

  1. falle i dropar
    Døme
    • blodet dryp frå det opne såret;
    • det dryp frå takrenna
  2. gje frå seg dropar
    Døme
    • klesvasken dryp;
    • krana på badet har drope i alle år
  3. kome i små mengder eller litt etter litt
    Døme
    • det begynte å drype inn gratulasjonar;
    • den siste tida har det drope fleire avsløringar frå boka
  4. oppstå fordelar som ein konsekvens av ei større hending eller liknande
    Døme
    • det dryp vel eit par fordelar på deg òg?
    • i tillegg vil pengane drype på andre lokale fotballklubbar

drype 2

drypa

verb

Tyding og bruk

la falle dropevis;
påføre væske i dropar;
væte med dropar;
Døme
  • drype ei steik;
  • dryp auga to gonger til dagen i tre dagar;
  • ho drypte eit par dropar lavendel i vatnet

drope

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dropi; samanheng med drype (1

Tyding og bruk

  1. lita, rund eller pæreforma samling av væske
    Døme
    • dropane plaska mot ruta;
    • ytst på greina hang det ein stor drope
  2. medisin i væskeform som ein måler opp eller bruker som dropar
    Døme
    • ta dropane fire gonger til dagen i ei veke
  3. lita mengd;
    Døme
    • få seg ein drope kaffi

Faste uttrykk

  • dropen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsegn som får tolmodet eller uthaldet til å breste;
    utløysande kraft
    • berre nokre få timar med overtidsarbeid kan bli dropen som får begeret til å flyte over;
    • avslaget var dropen som fekk begeret til å renne over
  • edle dropar
    alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
    • servere edle dropar til maten;
    • sikre seg edle dropar før høgtida
  • ein drope i havet
    så lite at det ikkje gjer nokon skilnad
  • ikkje ein drope
    inga væske;
    ingenting
    • eg var tørst, men han delte ikkje ein drope;
    • det kom ikkje ein dråpe regn den dagen
  • til siste drope
    til det er heilt tomt;
    så mykje eller lenge som råd
    • utnytte oljeressursane til siste drope;
    • arealet blir skvisa til siste drope
  • vere like som to dropar vatn
    vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre;
    vere identiske
    • tvillingane er like som to dropar vatn

tille

tilla

verb

Opphav

jamfør svensk tillra

Tyding og bruk

piple, drype
Døme
  • tårene tilla

sille

silla

verb

Opphav

samanheng med sine

Tyding og bruk

renne, strøyme;
drype tidt så dropane heng mest i hop

leke 3

leka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt leka; truleg frå lågtysk lecken

Tyding og bruk

  1. renne, drype, sive gjennom mindre opningar
    Døme
    • vatnet lak inn i båten;
    • lufta lak ut av ballongen;
    • det lek gass frå røyret
  2. i overført tyding: bli kjend
    Døme
    • løyndomen lak ut
  3. vere utett, ha sprekker eller hol
    Døme
    • spannet lek;
    • taket lek;
    • leke som ein sil
  4. i overført tyding: røpe noko for nokon
    Døme
    • leke viktige opplysningar til pressa

nasedrope

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. medisin til å drype i nasen
    Døme
    • nasedropar og nasespray er effektivt mot allergi
  2. drope som renn ut eller heng frå nasen
    Døme
    • tørke vekk ein nasedrope

drysse

dryssa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør svensk drösa ‘la falle’, av drjose; samanheng med drype (1 og drope

Tyding og bruk

  1. falle tett i små partiklar og spreiast utover;
    Døme
    • snøen drysser ned;
    • blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
  2. spreie utover i eit tynt lag;
    Døme
    • drysse persille over potetene;
    • dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve

lakmus

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk lakmoes, av leken ‘drype av’ og moes ‘mos’

Tyding og bruk

fargestoff som blir utvunne av lav og brukt til å finne ut om ein løysning er sur eller basisk

destillere

destillera

verb

Uttale

destileˊre

Opphav

av latin de- og stillare ‘drype’

Tyding og bruk

  1. varme opp (ei væske) til damp og deretter med avkjøling fortette dampen til væske for å skilje stoff med ulike kokepunkt frå kvarandre og såleis reinse dei
    Døme
    • destillere vatn
  2. i overført tyding: trekkje fram
    Døme
    • destillere minna frå krigen