Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

dommedag

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (1

Betydning og bruk

  1. dag da Gud ifølge kristen tro skal dømme menneskene før verdens undergang
  2. tidspunkt da noe opphører å eksistere
    Eksempel
    • bøker om dommedag og klimakriser

Faste uttrykk

  • til dommedag
    i det uendelige

apokalypse

substantiv hankjønn

Uttale

apokalypˋse

Opphav

av gresk apokalypsis ‘avsløring’, av kalyptein ‘dekke, skjule’

Betydning og bruk

  1. religiøs skrift (1, 4) som omtaler hendelsene i de siste tider og på dommedag;
    Eksempel
    • Johannes’ åpenbaring er en apokalypse
  2. i overført betydning: katastrofal hendelse som ødelegger alt
    Eksempel
    • økonomisk apokalypse

den ytterste dag

Betydning og bruk

verdens siste dag, dommedag;

til dommedag

Betydning og bruk

i det uendelige;

endetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. siste tid før verdens undergang
    Eksempel
    • profetier om endetid og dommedag
  2. siste del av en epoke
    Eksempel
    • varsle oljens endetid

dommedagsprofeti

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pessimistisk spådom om framtiden

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr, i betydning 2 etter nytestamentlig gresk eskhatos ‘sist’, egentlig superlativ av ut; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag
    • som adverb:
      • ytterst på kanten;
      • ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. sterkest eller størst mulig
    Eksempel
    • i den ytterste nød
    • som substantiv:
      • til det ytterstetil grensen av det mulige, i aller høyeste grad;
      • presse seg til det ytterste;
      • gjøre sitt ytterstegjøre sitt beste
    • som adverb:
      • være ytterst forsiktig, engstelig

Faste uttrykk

  • den ytterste dag
    verdens siste dag, dommedag

trone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave eller lignende, særlig i overført betydning:
  2. i religiøst språk:
    Eksempel
    • for tronenforan Gud (på dommedag)

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land
  • sitte på tronen
    ha kongstittel og kongsmakt

apokalyptisk

adjektiv

Uttale

apokalypˊtisk

Betydning og bruk

som gjelder eller har preg av dommedag;
jamfør apokalypse
Eksempel
  • en ubehagelig, apokalyptisk bok

antikrist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt antikristr

Betydning og bruk

  1. djevel som Kristus ifølge Det nye testamente skal seire over like før dommedag
  2. i overført betydning: motstander av kristendommen

Nynorskordboka 3 oppslagsord

domedag, dommedag

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (1

Tyding og bruk

  1. dag da Gud ifølgje kristen tru skal døme menneska før verda går under
  2. tidspunkt da noko tek slutt
    Døme
    • det vil bety domedag for energiverket

Faste uttrykk

  • til domedag
    i det uendelege

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, opphøgd stol som sete for høgtståande person, regjerande fyrste, pave eller liknande
    Døme
    • kongetrone;
    • stå for Guds tronepå dommedag
  2. (bilete på) stilling eller mynde som øvste fyrste i eit land
    Døme
    • ta over trona etter faren;
    • kome på trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    regjere