Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

dolk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt dálkr ‘nål, dolk’ og tysk Dolch

Betydning og bruk

kort, oftest tveegget, stikkvåpen

dolke

verb

Opphav

av dolk

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • dolke i ryggen
    utsette for bakholdsangrep;
    svike

stilett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk, av stilo ‘dolk, griffel’

Betydning og bruk

dolk med smalt blad med tre- eller firkantet tverrsnitt

kris

substantiv hankjønn

Opphav

fra malayisk

Betydning og bruk

tveegget, ofte bølgeformet, dolk av malayisk opprinnelse

dolkestikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stikk av dolk
    Eksempel
    • gi tyren et dolkestikk i nakkegropen
  2. i overført betydning: svikefullt verbalt angrep
    Eksempel
    • avtalen er et dolkestikk i ryggen på franske bønder

påk

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med lavtysk pok ‘dolk’ og poken ‘stikke’

Betydning og bruk

tynn kjepp

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dolk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt dálkr ‘nål, dolk’ og tysk Dolch

Tyding og bruk

stutt, oftast tviegga, stikkvåpen

dolke

dolka

verb

Opphav

av dolk

Tyding og bruk

drepe med dolk;
stikke, gjennombore

Faste uttrykk

  • dolke i ryggen
    gjere løynsk åtak på;
    svike

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko)
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke opp
    kome fram
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    • kome fram;
      bli synleg
    • setje lei (med kompass)
      • stikke ut ein ny kurs;
      • stikke ut ein veg

stilett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk, av stilo ‘dolk, griffel’

Tyding og bruk

dolk med smalt blad med tre- eller firkanta tverrsnitt

dolkestikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stikk av dolk
    Døme
    • han vart drepen av eit dolkestikk
  2. i overført tyding: svikefullt verbalt åtak
    Døme
    • eg venta ikkje eit dolkestikk i ryggen av han

påk

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk pok ‘dolk’ og poken ‘stikke’

Tyding og bruk

tynn kjepp

dolg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dolgr ‘fiende, troll’; samanheng med dolk (1

Tyding og bruk

lat og tiltakslaus person

kris

substantiv hankjønn

Opphav

frå malayisk

Tyding og bruk

malayisk dolk med tviegga, ofte bølgjeforma blad