Bokmålsordboka
påk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en påk | påken | påker | påkene |
Opphav
beslektet med lavtysk pok ‘dolk’ og poken ‘stikke’Betydning og bruk
tynn kjepp
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en påk | påken | påker | påkene |