Bokmålsordboka
påk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en påk | påken | påker | påkene |
Opphav
beslektet med lavtysk pok ‘dolk’ og poken ‘stikke’Betydning og bruk
tynn kjepp
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en påk | påken | påker | påkene |