Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

djevelskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

djevelsk ondskap;
Eksempel
  • han gjorde det på djevelskap;
  • dette er pur djevelskap uten mål og mening

pur

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin purus ‘ren’

Betydning og bruk

  1. ren, ekte, ublandet
    Eksempel
    • det pure gull;
    • pur glede;
    • den rene og pure sannhet;
    • gjøre noe av pur djevelskap
  2. brukt som adverb: svært, helt
    Eksempel
    • pur ung

kjeltringskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør -skap

Betydning og bruk

framferd som en kjeltring;
Eksempel
  • mafialignende kjeltringskap

jævelskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

djevelskap, fandenskap

faenskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre faenskap;
  • drive med faenskap;
  • gjøre noe på faenskap

reinspikka

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • reinspikka djevelskap

fandenskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

djevelskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

djevelsk vondskap;
Døme
  • han gjorde det på djevelskap;
  • ungane fann på mykje djevelskap for å erte

kjeltringskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

framferd som ein kjeltring;
Døme
  • ho ville hemne kjeltringskapen

jævelskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

djevelskap, fandenskap

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Tyding og bruk

  1. lekamleggjering, personifisering av ein idé eller eigenskap
    Døme
    • han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
  2. det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr

reinspikka

adjektiv

Opphav

eigenleg ‘spikka rein’

Tyding og bruk

Døme
  • reinspikka djevelskap

fandenskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

faenskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere faenskap;
  • gjere noko på faenskap;
  • løgn og faenskap

bøvelskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere full av bøvelskap