Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

distinkt

adjektiv

Opphav

fra latin; av distingvere

Betydning og bruk

klar og tydelig
Eksempel
  • distinkt uttale;
  • ha en distinkt gitarstemme
Artikkelside

diskret 2

adjektiv

Opphav

av engelsk discrete; samme opprinnelse som diskré

Betydning og bruk

tydelig adskilt;

Faste uttrykk

  • diskrete data
    data som blir representert med tegn
Artikkelside

etnisk gruppe

Betydning og bruk

folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemmene selv og av andre betraktes som distinkt fra andre grupper;
Se: etnisk
Artikkelside

etnisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder tilhørighet til eller opprinnelse i en kultur, en folkegruppe eller et geografisk område
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • ulike etniske bakgrunner;
    • et land med stort etnisk mangfold
  2. som gjelder, er inspirert av eller karakteristisk for ikke-vestlige kulturer og tradisjoner;
    jamfør eksotisk
    Eksempel
    • etnisk musikk;
    • etnisk kunst;
    • rommet er innredet i etnisk stil

Faste uttrykk

  • etnisk gruppe
    folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemmene selv og av andre betraktes som distinkt fra andre grupper
  • etnisk rensing
    folkemord eller fordrivelse av en uønsket folkegruppe fra et område i den hensikt å gjøre det etnisk homogent
Artikkelside

diskant

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘sangrøst som skiller seg ut fra andre’, opprinnelig av latin dis- og cantus ‘sang’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. høyeste stemmeleie
    Eksempel
    • han snakket helt oppe i diskanten
  2. høyeste stemme i flerstemt musikk
    Eksempel
    • en klar og distinkt diskant
  3. høyeste del av tonespekteret;
    høyre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
    Eksempel
    • innstillingene for bass og diskant
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

distinkt

adjektiv

Opphav

frå latin; av distingvere

Tyding og bruk

klar og tydeleg
Døme
  • distinkt uttale;
  • mangle distinkte mål for utviklinga;
  • sterk og distinkt vokal
Artikkelside

diskret 2

adjektiv

Opphav

av engelsk discrete; same opphav som diskré

Tyding og bruk

tydeleg åtskild;

Faste uttrykk

  • diskrete data
    data som blir representerte med teikn
Artikkelside

etnisk gruppe

Tyding og bruk

folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemene sjølve og av andre blir sett på som distinkt frå andre grupper;
Sjå: etnisk
Artikkelside

etnisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld tilhøyrsle til eller opphav i ein kultur, ei folkegruppe eller eit geografisk område
    Døme
    • etnisk mangfald;
    • personar med ulike etniske bakgrunnar;
    • etnisk diskriminering er ulovleg
  2. som gjeld, er inspirert av eller karakteristisk for ikkje-vestlege kulturar og tradisjonar;
    jamfør eksotisk
    Døme
    • etnisk musikk;
    • restaurantar som serverer etnisk mat

Faste uttrykk

  • etnisk gruppe
    folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemene sjølve og av andre blir sett på som distinkt frå andre grupper
  • etnisk reinsing
    folkemord eller det å drive vekk ei uønska folkegruppe frå eit område med mål om å gjere området etnisk homogent
Artikkelside

diskant

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘songrøyst som skil seg ut frå andre’, opphavleg av latin dis- og cantus ‘song’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. øvste del av stemmeleie
    Døme
    • syngje oppe i diskanten
  2. øvste stemme i fleirstemd musikk
    Døme
    • ein klar og distinkt diskant
  3. øvste del av tonespekteret;
    høgre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
    Døme
    • innstillingane for bass og diskant
Artikkelside