Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

dirigere

verb

Opphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

  1. lede eller sende i en bestemt retning
    Eksempel
    • dirigere trafikken;
    • dirigere menneskemassene ut av byen
  2. kommandere over;
    bestemme, styre
    Eksempel
    • bli dirigert ovenfra;
    • la seg dirigere av andre;
    • det er han som dirigerer alt der i huset
  3. lede kor eller orkester ved framføringen av et musikkverk;
    lede framføringen av et musikkverk
    Eksempel
    • dirigere orkesteret;
    • komponisten dirigerte sitt eget verk

toastmaster

substantiv hankjønn

Uttale

toust-

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

person som dirigerer skåltalene og presenterer talerne under en festmiddag;

trådtrekker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fagarbeider som lager ståltråd
  2. person som dirigerer i det skjulte
    Eksempel
    • forestillingen var godt hjulpet av en anonym trådtrekker

redningssentral

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sentral som dirigerer og samordner redningsaksjoner

dirigent

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dirigere

Betydning og bruk

  1. person som dirigerer et kor eller orkester
    Eksempel
    • dirigenten hever taktstokken
  2. ordstyrer, møteleder
    Eksempel
    • velge dirigent til årsmøtet
  3. person som leder eller styrer andre i en bestemt retning
    Eksempel
    • laget trenger en rask midtstopper og en sterk dirigent på midtbanen

orkesterdirigent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som dirigerer et orkester
Eksempel
  • hun utdanner seg til orkesterdirigent

kordirigent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som dirigerer et kor (1)

Nynorskordboka 6 oppslagsord

dirigere

dirigera

verb

Opphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. leie eller sende i ei viss retning
    Døme
    • dirigere trafikken forbi ulykkesstaden
  2. styre med påbod;
    rå over
    Døme
    • ikkje la seg dirigere;
    • dei ynskjer å sentralstyre og dirigere lærarutdanninga
  3. leie kor eller orkester ved framføringa av eit musikkverk;
    leie framføringa av eit musikkverk
    Døme
    • dirigere eit ungdomskor;
    • dirigere ein symfoni

trådtrekkjar, trådtrekkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fagarbeidar som lagar metalltråd
  2. person som dirigerer frå ein tilbaketrekt posisjon
    Døme
    • ein uvurderleg trådtrekkjar i organisasjonen

dirigent

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. person som dirigerer eit kor eller orkester
    Døme
    • dirigenten for barnekoret
  2. ordstyrar, møteleiar
    Døme
    • velje dirigent til årsmøtet
  3. person som leier eller styrer andre i ei viss retning
    Døme
    • det trengst ein dirigent som kan få ballen fram til spissane

orkesterdirigent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som dirigerer eit orkester
Døme
  • han er utdanna orkesterdirigent

redningssentral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sentral som dirigerer og samordnar redningsaksjonar

kordirigent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som dirigerer eit kor (1, 1)