Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

dialektikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt

Betydning og bruk

  1. i filosofi: metode der en gjennom spørsmål og svar, argumenter og motargumenter søker å bestemme begrepenes innhold eller trenge inn i et problem
  2. lære om at tanken (og utviklingen) går gjennom motsetninger som blir opphevet ved å forenes i høyere enheter

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig

dialektisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder dialektikk (1)

Faste uttrykk

  • dialektisk materialisme
    marxistisk lære som forener dialektisk metode med materialistisk grunnholdning

trivium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘std der tre veier møtes’, av tri- og via ‘veg’, jamfør tri-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de tre frie kunstene som ble regnet som sentrale i antikken og middelalderen: grammatikk, retorikk og dialektikk;

dialektiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bruker eller mestrer dialektikk (1)

Nynorskordboka 6 oppslagsord

dialektikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dialektike (tekhne) ‘samtale(kunst)'; av dialekt

Tyding og bruk

  1. filosofisk metode der ein bruker samtale (spørsmål og svar, argument og motargument) for å granske eit omgrep eller ei sak
  2. lære om at tanken (og utviklinga) går gjennom motsetningar som blir opphevde ved å gå opp i høgare einingar

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig

dialektisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld dialektikk (1)

Faste uttrykk

  • dialektisk materialisme
    marxistisk lære som sameiner dialektisk metode med materialistisk grunnhaldning

trivium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘stad der tre vegar møtest’, av tri- og via ‘veg’; jamfør tri-

Tyding og bruk

samnemning for dei tre frie kunstane som vart rekna som sentrale i antikken og mellomalderen: grammatikk, retorikk og dialektikk;

dei frie kunstane

Tyding og bruk

kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Sjå: kunst

dialektikar

substantiv hankjønn

Opphav

av dialektikk

Tyding og bruk

person som bruker eller meistrar dialektikk (1)