Nynorskordboka
dialektikar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dialektikar | dialektikaren | dialektikarar | dialektikarane |
Opphav
av dialektikkTyding og bruk
person som bruker eller meistrar dialektikk (1)