Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

diadem

substantiv intetkjønn

Uttale

diadeˊm

Opphav

av gresk diadema ‘pannebånd, kongekrone’; av dia-

Betydning og bruk

panne- eller hodepryd for kvinner
Artikkelside

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk tiara

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, opprinnelig båret av persiske fyrster
  2. om eldre forhold: pavens krone;
    avløst av mitra
Artikkelside

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt eller  briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2

Betydning og bruk

edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
  • bruden bar et diadem med briljanter
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

diadem

substantiv inkjekjønn

Uttale

diadeˊm

Opphav

av gresk diadema ‘panneband, kongekrone’; av dia-

Tyding og bruk

panne- eller hovudsmykke brukt av kvinner
Artikkelside

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk tiara

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt (med juvelar), opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. om eldre forhold: krone som paven bar;
    avløyst av mitra
Artikkelside