Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
diadem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
diadeˊm
Opphav
av
gresk
diadema
‘pannebånd, kongekrone’
;
av
dia-
Betydning og bruk
panne-
eller
hodepryd for kvinner
Artikkelside
tiara
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
tiara
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, opprinnelig båret av persiske fyrster
om eldre forhold: pavens krone
;
avløst av
mitra
diadem
Artikkelside
briljant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
briljanˊt
eller
briljanˊgt
Opphav
av
fransk
briller
‘stråle’
;
samme opprinnelse som
briljant
(
2
II)
Betydning og bruk
edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange
fasetter
Eksempel
bruden bar et diadem med briljanter
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
diadem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
diadeˊm
Opphav
av
gresk
diadema
‘panneband, kongekrone’
;
av
dia-
Tyding og bruk
panne-
eller
hovudsmykke brukt av kvinner
Artikkelside
tiara
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
tiara
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
: kjegleforma hovudpynt (med juvelar),
opphavleg
boren av persiske fyrstar
om eldre forhold: krone som paven bar
;
avløyst av
mitra
diadem
Artikkelside