Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

demoraliseˊre eller deˊmoralisere

av fransk de- og morale ‘moral’; jamfør de-

ødelegge eller svekke moralsk;
korrumpere (1)
Eksempel
- politiet i landet er helt demoralisert
- brukt som adjektiv
  et demoralisert samfunn;
  virke demoraliserende
svekke motivasjonen;
demotivere
Eksempel
- demoralisere fienden;
- fare for å demoralisere arbeidstakerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

det å demoralisere eller bli demoralisert;

nedbryting av moral eller motivasjon

verb

demoraliseˊre eller deˊmoralisere

av fransk de- og morale ‘moral’; jamfør de-

øydeleggje eller svekkje moralsk;
korrumpere (1)
Døme
- det politiske systemet var demoralisert
- brukt som adjektiv
  demoraliserte leiarar;
  nedgangstida verka demoraliserande på folk
svekkje motivasjonen;
demotivere
Døme
- laget vart demoralisert av alle måla til motstandarane

substantiv hokjønn

det å demoralisere eller bli demoralisert;

nedbryting av moral eller motivasjon