Bokmålsordboka
demoralisering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en demoralisering | demoraliseringen | demoraliseringer | demoraliseringene |
| hunkjønn | ei/en demoralisering | demoraliseringa | ||
Betydning og bruk
det å demoralisere eller bli demoralisert;
nedbryting av moral eller motivasjon
Eksempel
- demoralisering av militærtroppen;
- demoralisering av politietaten