Bokmålsordboka
demotivere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demotivere | demotiverer | demotiverte | har demotivert | demotiver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| demotivert + substantiv | demotivert + substantiv | den/det demotiverte + substantiv | demotiverte + substantiv | demotiverende |
Betydning og bruk
ta motivasjonen eller lysten fra;
gjøre mindre motivert
Eksempel
- karakterer kan demotivere elevene;
- spillerne ble demotivert av tapet
- brukt som adjektiv
- demotiverte ansatte